Musikk er livets svar på musikk

Jeg liker godt musikk. Musikk er noe jeg hører på når jeg går lei av tilfeldige lyder, og føler for å lytte til planlagt lyd. Men ca 4 ganger i året går jeg helt tom for inspirasjon, og ender med å bare høre på 8-9 sanger på repeat. Jeg er nå inne i denne perioden.

Derfor trenger jeg din hjelp, som Esten O. Sæther ville sagt.

Hvis alle som leser dette innlegget gidder å skrive én artist/et band og deres beste album, blir jeg glad. Gjerne i kommentarfeltet.

Jeg liker mye forskjellig, men det må ha en form for melodi. Altså blir jeg rasende om noen foreslår Arne Norheim - "Lyder fra en kullmine i Minsk".

Takk.

(PS. Ting jeg hater at folk sier: Sånn sirkus istedenfor sånn ca.)

Irriterende ting som folk gjør - Volum 2

1. "Less is more."

2. "Hva er greia med at de setter ut julemarsipan i butikkene i oktober?"

3. "O-fag var det kuleste faget på barneskolen!"

4. "Visste du at man ikke kan se den kinesiske mur fra månen? Det er bare en myte!"

Nytt innlegg

Jeg sitter på en café og skriver en fortelling. Vi må alle skrive en fortelling til mandag, og jeg skriver en fortelling mens jeg sitter på en café og skriver. Ord, ord, ord, ord. Jeg er ferdig med fortellingen, og jeg er fornøyd med fortellingen.

På tide å bare skrive ned frie assosiasjoner og tankerekker:

På cafeen spiller de Coldplay. De spiller Coldplay hver gang jeg er her. Jeg elsker det første albumet deres. Men alt annet de har laget provoserer meg. Mest fordi samtlige album de har utgitt fra og med "A Rush of Blood to the Head" er så mainstream at det kan sammenlignes med å som eneste bil kjøre på en seksfelts autobahn i 40 km/t, med polstrede vegger på hver side.

Grow up.

Det sitter en dame et par bord til høyre for meg som ammer. Men istedenfor å la hele omverdenen ta del i opplevelsen, har hun lagt et skjerf over barnets hode. Det provoserer meg ikke. Jeg bare skildrer hva hun gjør.

Mannen som sitter på barkrakken ved vinduet ser ut som en italiener som for lenge siden entret midtlivskrisen, og ikke har klart å komme seg ut ennå. Han sitter med svart skinnjakke inne, selv om det er varmere enn i glohaugen. Da den unge damen ved siden av ham skulle gå, bare måtte han si et eller annet til henne, kanskje for å teste om hun ville smile til ham, for så å ta det som en personlig seier. Hun smilte. Men skyndte seg enda mer med å ta på seg ytterklærne og komme seg ut.

Her kan dere se ham:



Jeg har også lyst til å vise dere en video jeg fant på mobilen. Den er viktig for meg:

Ting jeg er lei av at folk sier

"All PR er god PR."

"Fysisk så vel som psykisk."

"For å si det sånn."

"Rett og slett."
"...men vi kan jo treffes ute!"

"Jeg driter i hva folk synes."

"Jeg håper Obama vinner valget."

"Nei, det er ikke min skiftenøkkel, jeg tror den tilhører Fredrik Pedersen. Han glemte dem sikkert på fredag da vi hadde medarbeidersamtale."

Min verste time

I dag skjedde det noe lite hyggelig.

Vi snakket om seksordsfortellinger i timen, og skulle presentere de fortellingene vi likte minst. Da det var min tur, sa jeg et eksempel som alt hadde blitt tatt. To sekunder senere fant jeg meg i midten av en mobbering som minnet mistenkelig mye om en fisering. Klam og vondtluktende (sitat Mads).

Folk lo, jeg lot som jeg lo, folk lo videre, jeg begynte å skjelve, folk falt av stolene, jeg gikk inn i Word for å skrive til rektor om at jeg ville slutte, folk humret fortsatt, jeg var allerede på vei hjem.

Tenk over dette. Du vet hvem jeg mener, Jon.

Historiske øyeblikk er i tiden

Kritisk kjøpmann: Den historien var ikke særlig fabelaktig.
Æsop: Takk for din konstruktive kritikk.

Personalansvarlig ved kongens hoff: Gratulerer, du har fått jobben fordi du er morsommere enn de andre jobbsøkerne.
Jobbsøker: Gjør du narr av meg? Det var jammen hyggelig.

Fritjof Nansen: Jeg er litt flau av meg, så istedenfor å si hva jeg synes du gjør riktig, skriver jeg det heller ned på denne lappen her.
Matros på skipet "Fram": Å nei, du mistet lappen ut på havet! Nå får jeg aldri vite hvorfor Nansen skryter av meg!
Nansen: Du kan jo alltids prøve å fiske den opp.
Matros: Nei, det kan være det samme. Er så nerd å fiske etter komplimenter.

Den satiriske diskurs

I går kveld var jeg hos Kon Vim Jik og spilte et av tidenes kjedeligste spill, Fifa '09. Heldigvis ble jeg oppringt av min gamle kumpan Eivind Omsted, for mange kjent som nettopp dét. Vi snakket om løst og fast, og etter vi var lei av temaet "Eivinds fordøyelse", bestemte vi oss for å lage satire på direkten.

- Hasse spurte Eivind om hvorfor de begge var så mye yngre på dette bildet.

Her er resultatet:

"Jeg undres ved om det også er gått crack i Islands ryktebørs."

"Hørt om presidenten som falt og slo seg? Han fikk statsoverhodepine."

"DnB NOR siktet for økonomisk hor, betalt av statsministerens konto og kontor."

"No way, No Pa(l)in, no McCain."

"Nå kommer jeg ikke på noe mer. Vi snakkes."


Du må ikke engang ha vært der for at det skal være morsomt.