I går var jeg med mine foreldre på Gimle for å se den nye, norske storfilmen "Max Manus", en film som handler om den gamle, norske storsabotøren Max Manus. Jeg hadde i forkant av kinobesøket bestilt billetter, da det er lettere å komme forbi mannen i døren hvis man viser gyldig billett. Da vi entret kinoen ble vi møtt av en kø på lengde med 14 mennesker som står oppreist. Pappa, som har sin integritet å forsvare, ergret seg åpenlyst over dette, men da vi ikke hadde noe valg måtte vi bare stille oss nest bakerst og vente på vår tur.
Tidsenhetene føk forbi oss i sneglefart uten at køen så ut til å bevege seg. Det skulle vise seg at kvinnen som sto helt foran hadde problemer med å få ut billetten sin. Vi hadde god tid, så jeg så ikke noe problem i dette, men jeg merket fort at ikke alle hadde samme tålmodighet. Foran oss stod nemlig en mann i midten av femtiårene sammen med sin kone, og han så langt fra fornøyd ut. Jeg trodde først det var fordi han nettopp hadde oppdaget at hans hårfrisyre minnet om en død sekk med hår, men det viste seg at han stod og hatet denne kvinnen som ikke skjønte konseptet med billettautomater. Han så faktisk så lite fornøyd ut at jeg vil gå så langt som å kalle ham misfornøyd, et ord jeg nesten aldri bruker da det er så lite flatterende. Mannen stod der og stønnet og peset og svettet, og kom med stygge kommentarer, og kunne ikke skjønne hvorfor denne damen ikke bare gav opp og dro hjem. Hun var jo tydeligvis et teknologisk nek.
Omsider fikk hun ut billettene sine, og køen beveget seg 0,3 meter fremover. Mannen så nå litt mindre sprengferdig ut, men det varte ikke lenge. For nå begynte nestemann å slite med billettautomaten. Vår mann fikk nok, og gikk bort til en ansatt og hentet ham bort for å få fortgang i ventehelvetet. Da billettene var ute, gikk han tilbake til sin faste plass, og hadde et fornøyd smil om munnen som sa "jeg har i tillegg til en stygg allværsjakke, autoritet nok til å hente personalet hvis det trengs."
Køen beveget seg nå litt fortere, og ikke lenge etter var mannen bare babyskritt unna å kunne hente sine billetter. Men så skjedde det. En ung kvinne stod og fiklet med automaten og fikk det ikke til, og jeg merket hun ble stresset av mannen som i kjent og kjær stil stod og stønnet og stirret på henne. Men i siste liten fikk hun det til, og vår mann kunne stride fremover, hente opp lappen med referansekoden fra innerlommen, og taste inn det som trengtes. Dette skulle gå glatt. Dette var hans øyeblikk til å briljere og vise verden at han var ingen dåre slik som de andre.
Og så kom virkeligheten og slo ham i bakhodet med en slegge. Han fikk det ikke til. Noe gikk galt. Strenghetens og selvsikkerhetens yppersteprest hadde nå et ansiktsuttrykk som minner om det man får når noen ved en feiltagelse har fjernet høyrefoten din, og ikke engang sier unnskyld. Han stod der og svettet og gestikulerte oppgitt mens han tastet febrilsk på skjermen. Jeg kjente det boblet av barnlig glede inni meg, der han sekund for sekund mistet ansikt. Innen han til slutt fikk ut billettene var han kun en skygge av sitt middels gamle jeg.
tirsdag 30. desember 2008
lørdag 27. desember 2008
A og B møter bloggen
A: Hvorfor heter jeg A og du B?
B: Fordi vi anonymiseres.
A: Anonymiseres? Hvorfor blir vi anonymiserte, om jeg tør spørre?
B: Du tør å spørre, men forfatteren tør ikke vise verden hvem vi egentlig er.
A: Men hvorfor?
B: Fordi samtalen vi skal ha vil være på kanten, og vi vil nødig at verden skal få vite at det var du og jeg som hadde den.
A: Hvordan vet du alt dette?
B: Jeg bare antar.
A: Det virker ikke sånn. Det virker som om du kjenner forfatteren veldig godt, nesten som om dere to har planlagt denne samtalen sammen, uten å la meg få ta del i forberedelsene.
B: For no' sprøyt, A.
A: Men så drit i å kalle meg A! Jeg heter jo ******
B: Hmmm?
A: Jeg heter ******
B: Det der er ikke hva jeg kaller et navn.
A: Hva i... Sensureres jeg når jeg sier navnet mitt?
B: Ser sånn ut.
A: Men det var da som bare ****
B: Ser ikke ut som du kan banne heller.
A: Dette blir for dumt.
B: På hvilken måte?
A: Hvem i huleste kan ha glede av å lese en samtale mellom to mennesker med bokstaver som navn når det atpåtil ikke er banning tilstede?
B: Det trenger du ikke tenke på.
A: Ah! Så du vet mer enn du vil innrømme!
B: Og du vet mindre enn du kan skjule.
A: Det gir ingen mening.
B: Du gir ingen mening.
A: Dette går over alle ***********
B: Folkelige vendinger er heller ikke tillatt.
A: Nei dra meg baklengs inni **********!
B: Det er bare å gi opp.
A: Tydeligvis.
B: Jeg skal nå gi deg et valg.
A: Så gi meg et valg.
B: Du skal få velge hvor denne samtalen tar retning.
A: Ja vel. Har jeg noen alternativer?
B: Ja, men dem må du finne ut av selv.
A: Virker ikke som dere forberedte denne delen godt nok.
B: Det kan virke slik.
A: Det kan det.
B: Ja.
A: Yeps.
B: Nå gjør du en dårlig jobb. Det er som sagt ditt ansvar å føre samtalen videre.
A: Men hvis jeg bare fortsetter med å pjatte vil forfatteren før eller siden gå lei, og da slipper jeg dette. Jeg har bedre ting å gjøre, vet du.
B: Jeg vet mer om deg enn du noensinne vil kunne forestille deg.
A: Gjør du virkelig det?
B: Nei.
A: Godt.
B: Vær så snill. Kan vi snakke om noe mer interessant?
A: Vi kan snakke om mora di.
B: Hold henne utenfor dette. Hun er uansett ikke interessant for noen andre enn sine nærmeste.
A: Mora di er ikke interessant for noen andre enn sine nærmeste!
B: Det var det jeg sa. Derfor funker ikke mora di-fornærmelsen.
A: Jeg skjønte det litt for sent.
B: Og jeg akkurat tidsnok til å påpeke det.
A: Kudos.
B: Takk. Eller, vent. Sier man takk til kudos?
A: Ganske sjelden.
B: Ok.
A: Yes.
B: Kom igjen. Litt til.
A: Greit. Vet du hva som er forskjellen mellom dadler og rosiner?
B: Ja.
A: Det var godt å høre. For det er mange åpenlyse forskjeller.
B: ...
A: Hva er det? Hvorfor tre prikker?
B: Jeg prøver å hinte til at jeg er litt oppgitt over dette. Idéen vår var jo god, men du bare driter i hele opplegget og fjaser.
A: Som om dette opplegget noensinne var så seriøst.
B: Godt poeng. Jeg tror vi bare runder av.
A: Vent litt.
B: Hva er det?
A: Du sa at denne samtalen skulle være på kanten. Hvordan har den vært det?
B: Vil du virkelig vite det?
A: Ja.
B: Ok.
A: Så si det da.
B: Greit.
A:
B: Fitte.
B: Fordi vi anonymiseres.
A: Anonymiseres? Hvorfor blir vi anonymiserte, om jeg tør spørre?
B: Du tør å spørre, men forfatteren tør ikke vise verden hvem vi egentlig er.
A: Men hvorfor?
B: Fordi samtalen vi skal ha vil være på kanten, og vi vil nødig at verden skal få vite at det var du og jeg som hadde den.
A: Hvordan vet du alt dette?
B: Jeg bare antar.
A: Det virker ikke sånn. Det virker som om du kjenner forfatteren veldig godt, nesten som om dere to har planlagt denne samtalen sammen, uten å la meg få ta del i forberedelsene.
B: For no' sprøyt, A.
A: Men så drit i å kalle meg A! Jeg heter jo ******
B: Hmmm?
A: Jeg heter ******
B: Det der er ikke hva jeg kaller et navn.
A: Hva i... Sensureres jeg når jeg sier navnet mitt?
B: Ser sånn ut.
A: Men det var da som bare ****
B: Ser ikke ut som du kan banne heller.
A: Dette blir for dumt.
B: På hvilken måte?
A: Hvem i huleste kan ha glede av å lese en samtale mellom to mennesker med bokstaver som navn når det atpåtil ikke er banning tilstede?
B: Det trenger du ikke tenke på.
A: Ah! Så du vet mer enn du vil innrømme!
B: Og du vet mindre enn du kan skjule.
A: Det gir ingen mening.
B: Du gir ingen mening.
A: Dette går over alle ***********
B: Folkelige vendinger er heller ikke tillatt.
A: Nei dra meg baklengs inni **********!
B: Det er bare å gi opp.
A: Tydeligvis.
B: Jeg skal nå gi deg et valg.
A: Så gi meg et valg.
B: Du skal få velge hvor denne samtalen tar retning.
A: Ja vel. Har jeg noen alternativer?
B: Ja, men dem må du finne ut av selv.
A: Virker ikke som dere forberedte denne delen godt nok.
B: Det kan virke slik.
A: Det kan det.
B: Ja.
A: Yeps.
B: Nå gjør du en dårlig jobb. Det er som sagt ditt ansvar å føre samtalen videre.
A: Men hvis jeg bare fortsetter med å pjatte vil forfatteren før eller siden gå lei, og da slipper jeg dette. Jeg har bedre ting å gjøre, vet du.
B: Jeg vet mer om deg enn du noensinne vil kunne forestille deg.
A: Gjør du virkelig det?
B: Nei.
A: Godt.
B: Vær så snill. Kan vi snakke om noe mer interessant?
A: Vi kan snakke om mora di.
B: Hold henne utenfor dette. Hun er uansett ikke interessant for noen andre enn sine nærmeste.
A: Mora di er ikke interessant for noen andre enn sine nærmeste!
B: Det var det jeg sa. Derfor funker ikke mora di-fornærmelsen.
A: Jeg skjønte det litt for sent.
B: Og jeg akkurat tidsnok til å påpeke det.
A: Kudos.
B: Takk. Eller, vent. Sier man takk til kudos?
A: Ganske sjelden.
B: Ok.
A: Yes.
B: Kom igjen. Litt til.
A: Greit. Vet du hva som er forskjellen mellom dadler og rosiner?
B: Ja.
A: Det var godt å høre. For det er mange åpenlyse forskjeller.
B: ...
A: Hva er det? Hvorfor tre prikker?
B: Jeg prøver å hinte til at jeg er litt oppgitt over dette. Idéen vår var jo god, men du bare driter i hele opplegget og fjaser.
A: Som om dette opplegget noensinne var så seriøst.
B: Godt poeng. Jeg tror vi bare runder av.
A: Vent litt.
B: Hva er det?
A: Du sa at denne samtalen skulle være på kanten. Hvordan har den vært det?
B: Vil du virkelig vite det?
A: Ja.
B: Ok.
A: Så si det da.
B: Greit.
A:
B: Fitte.
tirsdag 23. desember 2008
Julekveldskrisa
Da var julehandelen i boks. Det føles jammen godt. Men nå skal ikke jeg sløse bort tiden din på tankeløst pjatt, du lurer sikkert på hva jeg har kjøpt.
Dette har jeg kjøpt:
Til mamma: Gul t-skjorte
Til pappa: 200 kr
Til bestemor: Så mye pizza hun vil spise i løpet av en time
Til tante: Konsertbilletter til meg
Til fetter: Innføring i internett, maks tre timer
Tror du jeg bare fjaser? Da kjenner du meg for godt.
Dette har jeg kjøpt:
Til mamma: Gul t-skjorte
Til pappa: 200 kr
Til bestemor: Så mye pizza hun vil spise i løpet av en time
Til tante: Konsertbilletter til meg
Til fetter: Innføring i internett, maks tre timer
Tror du jeg bare fjaser? Da kjenner du meg for godt.
Teaser
Hvis jeg får scanner til jul, noe jeg ikke får, vil jeg begynne å publisere tegneserier i en søsterblogg. I denne anledning legger jeg ut en smakebit.
lørdag 20. desember 2008
Ting jeg skriver om etter å ha spist mat på en café
På bordet til høyre sitter en fyr med rosa, stripete skjorte, og dyre jeans som er stygge fordi de har et heslig emblem over begge baklommene. Han har langt hår, og hvert tiende sekund drar han hendene gjennom det, fordi det faller ned i ansiktet hans hele tiden. Han har vel glemt å ta mousse i det. Han ser ut som en fyr som på hverdagene har masse mousse i håret, og grer det bakover i en sleik fordi det er påkrevd på kontoret. Han leser i en reklamekatalog. Han har slått opp på en side med reklame for smykker. Kanskje han skal gi smykker til sin elskerinne, eller kanskje til seg selv som premie for å være så slesk. Jeg legger plutselig merke til at han har en jakke som henger over stolen. Jeg har ikke lagt merke til den fordi den er så anonym sammenliknet med resten av hans antrekk. Det er en blazer, av den typen unge lærere går med. Brukte du opp alle pengene på buksene dine, spør jeg. Han svarer ikke. Sikkert fordi jeg sa det inni meg.
torsdag 18. desember 2008
Julekalender - Luke 14 - 18
Hva jeg så på TV i dag.
1. Pimp My Ride
Det morsomste med Pimp My Ride er
a) At de som får pimpet bilen sin umulig kan ha råd til å vedlikeholde sine nye doninger, og sannsynligvis selger dem rett etter programmet.
b) Hvordan de ansatte ved verkstedet sitter rundt bordet og har samtaler så oppstyltede at de får denne mannen til å se ironisk ut:
c) Spesifikt for denne episoden: Fyren som får sin ride pimpet blir først introdusert for sin nye bil, og går helt av skaftet. Så, for å runde det hele av på en fin måte, blir han gitt en custom made verktøykasse med innebygd iPod og høyttalere. Han reagerer med å umiddelbart prøve å åpne den, og sier: "What's in here? Money?" Han åpner den så, og ser at den er tom. Man ser at han er litt skuffet, og Xzibit ser tydelig pinlig berørt ut.
Andre program jeg så den kvelden:
1. Pimp My Ride
Det morsomste med Pimp My Ride er
a) At de som får pimpet bilen sin umulig kan ha råd til å vedlikeholde sine nye doninger, og sannsynligvis selger dem rett etter programmet.
b) Hvordan de ansatte ved verkstedet sitter rundt bordet og har samtaler så oppstyltede at de får denne mannen til å se ironisk ut:
c) Spesifikt for denne episoden: Fyren som får sin ride pimpet blir først introdusert for sin nye bil, og går helt av skaftet. Så, for å runde det hele av på en fin måte, blir han gitt en custom made verktøykasse med innebygd iPod og høyttalere. Han reagerer med å umiddelbart prøve å åpne den, og sier: "What's in here? Money?" Han åpner den så, og ser at den er tom. Man ser at han er litt skuffet, og Xzibit ser tydelig pinlig berørt ut.
Andre program jeg så den kvelden:
lørdag 13. desember 2008
Julekalender - Luke 10 til 13
En historie om sveis
Garbo Filtvik ser seg selv i speilet i gangen og ser at håret ikke oppfører seg som det skal. Han ser seg selv i speilet i taket, og ser at håret ser like pikk ut fra den vinkelen. Han ser seg selv i speilet i gulvet, og ser at det ikke finnes noe speil i gulvet. Derfor går han ut på badet. Han lukker skapdøren slik at speilet viser seg fra sin beste side. Speilet viser at håret hans er i opprør.
Det er to dager siden sist han vasket det, og det ser fett ut. Sveisen, som han helst ser ligge i en fin schwung fra pannen og ned mot venstre øre, står nå rett opp, som en 1998-talls piggsveis. Tenk Morten Gamst Pedersen som usikker 15-åring. Han snur seg litt til siden, og ser at det resterende håret ligger presset ned mot hodebunnen i alle retninger. Han tar på det, og det svir i lillehjernen. Han begynner så smått å sippe som en liten drittunge. Det renner tårer ned i vasken og på helsetrøyen, og han tar seg til øynene. Han smaker på tårene sine og konstaterer at de smaker sevje. Han takler ikke å se seg selv på dette viset. Med en middels til lynkjapp bevegelse moser han neven inn i speilet så det knuser. Han blør nå.
Garbo blir stående i fjorten minutter og se på neven sin som ser ut som en glasskårplantasje. Det svir, men smerten gjør ham kreativ. Med den friske hånden plukker han opp den største glassbiten og speiler seg i den. Så begynner han målrettet å skjære av seg håret med roten. Han skalperer seg selv, ikke som indianerne gjorde mot de hvite i perioden 1685 - 1820, men nesten. Det tar tid å skjære av seg alt håret, særlig siden det er så fett og teit. Når alt håret er borte, plukker han opp en neve glasskår og presser det ned i hodebunnen helt til det sitter fast. Innen ti minutter er alt glasset som lå i vasken trygt plantet i hårsekkene.
Han blir ikke funnet bevisstløs på baderomsgulvet neste morgen.
Garbo Filtvik ser seg selv i speilet i gangen og ser at håret ikke oppfører seg som det skal. Han ser seg selv i speilet i taket, og ser at håret ser like pikk ut fra den vinkelen. Han ser seg selv i speilet i gulvet, og ser at det ikke finnes noe speil i gulvet. Derfor går han ut på badet. Han lukker skapdøren slik at speilet viser seg fra sin beste side. Speilet viser at håret hans er i opprør.
Det er to dager siden sist han vasket det, og det ser fett ut. Sveisen, som han helst ser ligge i en fin schwung fra pannen og ned mot venstre øre, står nå rett opp, som en 1998-talls piggsveis. Tenk Morten Gamst Pedersen som usikker 15-åring. Han snur seg litt til siden, og ser at det resterende håret ligger presset ned mot hodebunnen i alle retninger. Han tar på det, og det svir i lillehjernen. Han begynner så smått å sippe som en liten drittunge. Det renner tårer ned i vasken og på helsetrøyen, og han tar seg til øynene. Han smaker på tårene sine og konstaterer at de smaker sevje. Han takler ikke å se seg selv på dette viset. Med en middels til lynkjapp bevegelse moser han neven inn i speilet så det knuser. Han blør nå.
Garbo blir stående i fjorten minutter og se på neven sin som ser ut som en glasskårplantasje. Det svir, men smerten gjør ham kreativ. Med den friske hånden plukker han opp den største glassbiten og speiler seg i den. Så begynner han målrettet å skjære av seg håret med roten. Han skalperer seg selv, ikke som indianerne gjorde mot de hvite i perioden 1685 - 1820, men nesten. Det tar tid å skjære av seg alt håret, særlig siden det er så fett og teit. Når alt håret er borte, plukker han opp en neve glasskår og presser det ned i hodebunnen helt til det sitter fast. Innen ti minutter er alt glasset som lå i vasken trygt plantet i hårsekkene.
Han blir ikke funnet bevisstløs på baderomsgulvet neste morgen.
tirsdag 9. desember 2008
Julekalender - Luke 9
Da var vi kommet til luke ni, kanskje den viktigste av alle lukene som ender med tallet ni. I dag skal jeg fortelle dere om det mest interessante fenomenet jeg kjenner til. Dette fenomenet heter så mye som Baader-Meinhof-fenomenet. Hva går så dette fenomenet ut på? Det får dere ikke vite ennå, sett at dere ikke hopper over neste avsnitt som handler om Baader-Meinhof.
Rote Armee Fraktion (RAF), også kjent som Baader-Meinhof-banden, var en venstreekstremistisk terrororganisasjon som var aktiv i Vest-Tyskland fra 1970-årene frem til begynnelsen av 1990-tallet. Den forårsaket stor uro, utførte bombeattentater, mordbranner, bankran, bortføringer, gisselaksjoner og drepte tallrike høyprofilerte tyske politikere, embedsmenn og næringslivsledere.
Så over til selve fenomenet.
Baader-Meinhof-fenomenet forekommer når en person, etter å ha lært et obskurt faktum, ord, eller en frase, for første gang hører om denne tingen rett etter å ha lært det.
Uttrykket har sitt opphav i avisen St. Paul Pioneer Press, i en spalte der leserne kan skrive inn humoristiske eller interessante anekdoter. I 1986 mottok avisen en historie fra en av sine lesere, som nylig hadde lært om terroristgruppen Baader-Meinhof, for så å støte på ordet kort tid senere fra en helt annen kilde.
Det tok ikke lang tid før en drøss av liknende opplevelser av fenomenet strømmet inn, og det ble etterhvert kjent som Baader-Meinhof-fenomenet. I dag blir slike historier jevnlig publisert i avisen.
Redaktørene av blekka er strenge på hvilke historier de publiserer. For at noe skal kunne kalles Baader-Meinhof-opplevelse, må den opplevde tingen ikke være sesongbundet. Med andre ord, to referanser til St. Nicholas i desember teller ikke, da sannsynligheten for å høre dette ordet rundt juletider er stor.
Lite visste Ulrike Meinhof at hun etter sin død ville bli misbrukt av menneskets tilbøyelighet til å oppfatte enkelte situasjoner som pussige.
Teoriene rundt fenomenet er mange:
1. Mange hevder at det har en psykologisk forklaring. Hjernen vår har en tendens til å legge større vekt på ting vi nylig har lært oss, noe som kan føre til at vi legger ekstra godt merke til det når vi hører det på nytt.
2. En Jungiansk forklaring er at personen lærer tingen som en del av vår felles bevissthet, som også er aktiv hos andre mennesker. Konsepter som kommer til overflaten av den kollektive bevisstheten fester seg ofte hos forskjellige mennesker omtrent samtidig, noe som kan føre til denne effekten.
3. I følge den anerkjente sosionomen Brian Townsend er dette fenomenet et resultat av vår manglende oppfatning av omgivelsene. Ta for eksempel uttrykket "Fingerspitzengefühl", et uttrykk som blir ofte brukt, men som ikke alle vet betydningen av. Hvis man ikke vet uttrykkets betydning, og heller ikke har planer om å lære seg det, kan man høre det sagt uten å legge noen særlig vekt på det. Man vil da glemme det ganske fort, da uttrykket ikke passer inn i personens virkelighetsoppfatning. Baader-Meinhof-fenomenet oppstår altså kanskje i de tilfellene vi plutselig lærer oss betydningen av for eksempel fingerspitzengefül, og ikke husker at vi faktisk har hørt det brukt før.
Dette er noe som har hendt meg mange ganger, men jeg har aldri visst at det fantes en faktisk betegnelse for det. Når det skjer får jeg gjerne noe av den samme opplevelsen jeg får når en ekstrem tilfeldighet finner sted. Kall det gjerne kiling i hjernebarken, men helst noe annet.
Har dere noen erfaring med dette? Skriv det ned på et stykke papir, og deretter i kommentarfeltet.
Rote Armee Fraktion (RAF), også kjent som Baader-Meinhof-banden, var en venstreekstremistisk terrororganisasjon som var aktiv i Vest-Tyskland fra 1970-årene frem til begynnelsen av 1990-tallet. Den forårsaket stor uro, utførte bombeattentater, mordbranner, bankran, bortføringer, gisselaksjoner og drepte tallrike høyprofilerte tyske politikere, embedsmenn og næringslivsledere.
Så over til selve fenomenet.
Baader-Meinhof-fenomenet forekommer når en person, etter å ha lært et obskurt faktum, ord, eller en frase, for første gang hører om denne tingen rett etter å ha lært det.
Uttrykket har sitt opphav i avisen St. Paul Pioneer Press, i en spalte der leserne kan skrive inn humoristiske eller interessante anekdoter. I 1986 mottok avisen en historie fra en av sine lesere, som nylig hadde lært om terroristgruppen Baader-Meinhof, for så å støte på ordet kort tid senere fra en helt annen kilde.
Det tok ikke lang tid før en drøss av liknende opplevelser av fenomenet strømmet inn, og det ble etterhvert kjent som Baader-Meinhof-fenomenet. I dag blir slike historier jevnlig publisert i avisen.
Redaktørene av blekka er strenge på hvilke historier de publiserer. For at noe skal kunne kalles Baader-Meinhof-opplevelse, må den opplevde tingen ikke være sesongbundet. Med andre ord, to referanser til St. Nicholas i desember teller ikke, da sannsynligheten for å høre dette ordet rundt juletider er stor.
Lite visste Ulrike Meinhof at hun etter sin død ville bli misbrukt av menneskets tilbøyelighet til å oppfatte enkelte situasjoner som pussige.Teoriene rundt fenomenet er mange:
1. Mange hevder at det har en psykologisk forklaring. Hjernen vår har en tendens til å legge større vekt på ting vi nylig har lært oss, noe som kan føre til at vi legger ekstra godt merke til det når vi hører det på nytt.
2. En Jungiansk forklaring er at personen lærer tingen som en del av vår felles bevissthet, som også er aktiv hos andre mennesker. Konsepter som kommer til overflaten av den kollektive bevisstheten fester seg ofte hos forskjellige mennesker omtrent samtidig, noe som kan føre til denne effekten.
3. I følge den anerkjente sosionomen Brian Townsend er dette fenomenet et resultat av vår manglende oppfatning av omgivelsene. Ta for eksempel uttrykket "Fingerspitzengefühl", et uttrykk som blir ofte brukt, men som ikke alle vet betydningen av. Hvis man ikke vet uttrykkets betydning, og heller ikke har planer om å lære seg det, kan man høre det sagt uten å legge noen særlig vekt på det. Man vil da glemme det ganske fort, da uttrykket ikke passer inn i personens virkelighetsoppfatning. Baader-Meinhof-fenomenet oppstår altså kanskje i de tilfellene vi plutselig lærer oss betydningen av for eksempel fingerspitzengefül, og ikke husker at vi faktisk har hørt det brukt før.
Dette er noe som har hendt meg mange ganger, men jeg har aldri visst at det fantes en faktisk betegnelse for det. Når det skjer får jeg gjerne noe av den samme opplevelsen jeg får når en ekstrem tilfeldighet finner sted. Kall det gjerne kiling i hjernebarken, men helst noe annet.
Har dere noen erfaring med dette? Skriv det ned på et stykke papir, og deretter i kommentarfeltet.
mandag 8. desember 2008
Julekalender - Luke 1 til 8
Jeg velger å begynne med en real godbit. Jeg snakker selvfølgelig om videoen jeg skal poste her.
Vi er jo alle bevisste på hvor galt det er å laste ned musikk, filmer og religiøse skrifter ulovlig på nett, men folk flest tror kanskje at dette er et nytt fenomen. Det er det. Men det fantes også før i tiden, faktisk så tidlig som på 80-tallet. Da var det store blant kidsa å kopiere spill på diskett. Vi snakker spill som "Superkill 2000", "Skater game 2000" og "While we're waiting for the year 2000".
Selvfølgelig var dette mye vanskeligere å håndheve blant myndighetene og firmaene, så de måtte ty til kule kampanjer istedet. Dette er den gjeveste av dem:
Vi er jo alle bevisste på hvor galt det er å laste ned musikk, filmer og religiøse skrifter ulovlig på nett, men folk flest tror kanskje at dette er et nytt fenomen. Det er det. Men det fantes også før i tiden, faktisk så tidlig som på 80-tallet. Da var det store blant kidsa å kopiere spill på diskett. Vi snakker spill som "Superkill 2000", "Skater game 2000" og "While we're waiting for the year 2000".
Selvfølgelig var dette mye vanskeligere å håndheve blant myndighetene og firmaene, så de måtte ty til kule kampanjer istedet. Dette er den gjeveste av dem:
Hasses julekalender
De siste ukene har denne og andre blogger opplevd noe som på folkemunne kalles for "bloggtørke". Ingen vet helt hva det er, eller hvordan å bekjempe det, men jeg vet hvordan å bekjempe det. Det er ved å lage en daglig post som må fylles på bloggen, det være seg en julekalender. Derfor velger jeg å nå starte en julekalender som skal gå helt fram til 27. desember. Hver dag skal jeg poste noe, ingen vet hva, men det blir noe nytt hver dag. Jeg vet godt at dette er et gammelt knep og skal ikke late som det er noe originalt ved det jeg skal gjøre. Men gøy blir det.
Kanskje.
Kanskje.
søndag 7. desember 2008
mandag 1. desember 2008
FyllaCrew07.!!
endelig har det blitt laget en side for oss gutta som liker fylla!! den heterfyllacrew også 07 for da dro vi til aya napa (har ikke glemt den turen kan du si :P) Poenget med siden er å planlegge åprets neste fyllatur som blir til KOOOS (kos og klems haha! neida) det blir drikking av pils og masse damer og fest,..
medlkemmer i fyllacrew07 er fyllakong1 ,shotmeister,kassa og meg Mr. Pils. du lurer vel ikke på hvorfor jeg heter mr. pils :P
vil du være med i fyllacrew07 må du søke og det kan du her det er facebook siden vår
http://www.new.facebook.com/event.php?eid=51506493136#/group.php?gid=51759257348
jeg sier alltid som jeg sier fylla har skylda :D:D
medlkemmer i fyllacrew07 er fyllakong1 ,shotmeister,kassa og meg Mr. Pils. du lurer vel ikke på hvorfor jeg heter mr. pils :P
vil du være med i fyllacrew07 må du søke og det kan du her det er facebook siden vår
http://www.new.facebook.com/event.php?eid=51506493136#/group.php?gid=51759257348
jeg sier alltid som jeg sier fylla har skylda :D:D
torsdag 27. november 2008
Hvordan å få lesere, del 2
I går snakket Magnus og jeg om hvordan vi kunne få flere ukjente lesere til bloggen vår. Han hadde oppdaget at hvis han i blogginnlegget hadde med visse ord, som f.eks. Skjedsmo Bowling, ville folk søke på google etter Skedsmo Bowling og få hans blogg som første treff. Det vil jeg prøve nå. Det som følger er ord og fenomener jeg tror vil bli søkt på:
Alnabru Go kart
Grønland skredder
Sinsen bokhandel
Asker motorsykkel
Bærum elektriker
Majorstua café
Hønefoss svømmehall
Sentrum bowling
Grorud moped
Hammerfest taxi
Ytrearna pizza
Enebakk urmaker
Lillestrøm video
Harstad camping
Askim auto
Skjønhaug plakat
Hemnes markiser
Øyeren optikk
Rømskog kommunestyre
Øgderen fylkesmann
Oppegård håndverker
Siggerud bordell
Kråkstad klesbutikk
Langhus byggmaker
Verpet rimi
Pepperstad båtbygger
Vestby uthus
Bomannsvik eiendomsmegler
Skattum plateforretning
Skytta leirdue
Kløfta BH
Rotnes soft gun
Maura paint ball
Eidsvoll advokat
Minnesund reklame
Prestegardshagan blasfemi
Tangen boksesenter
Skreia bukser
Kolbu annonse
Bøverbu kirke
Stord amfisenter
Tysnes bilforhandler
Fitjar bluse
Bømlo fagforening
Hunndalen
Gjøvik homsebar
Fulseberget turforening
Moelv kajakk
Biri bensinstasjon
Aurland baguette
Voss NRK
Hamlagrøvatnet lokal-TV
Granvin TV Norge
Ulvik jakt og fiske
Stanghelle turist
Dale elektriker
Tysso låssmed
Valestrandsfossen bomstasjon
Eidslandet tinghus
Fotlandsvåg kart
Lindås fitte
Manger spise
Eivindvik veikro
Hjønnevåg asfalt
Askvoll delikatesse
Florø snekker
Førde sminke
Måløy kalosjer
Ulsteinvik leggvarmere
Fosnavåg lokalavis
Ålesund fotball
Lauvskoghaugen frisørsalong
Skjerseteelva parabol
Stakkvikneset riks TV
Hammarneset godteri
Småneset kino
Taren teater
Krekvikbogen valen
Røvikhammaren hotell
Jamtlandet bukseseler
Stjørdal flyplass
Hommelvik minibank
Børsa gitar
Søberg casting
Øysand modell
Klæbu data
Malvik ordfører
Steinsberga deltidsjobb
Værnes bilutleie
Levanger kiosk
Eidsbotn fest
Frosta støvler
Kopperå briller
Meråker internett
Tøyta sjekking hasj
Storkråka bar
Svartelva øl
Løding vinmonopol
Strandelva karaoke
Storvollen dataspill
Skivika konsert
Vestbyen fiolin
Løding rema
Oddan Joker
Alnabru Go kart
Grønland skredder
Sinsen bokhandel
Asker motorsykkel
Bærum elektriker
Majorstua café
Hønefoss svømmehall
Sentrum bowling
Grorud moped
Hammerfest taxi
Ytrearna pizza
Enebakk urmaker
Lillestrøm video
Harstad camping
Askim auto
Skjønhaug plakat
Hemnes markiser
Øyeren optikk
Rømskog kommunestyre
Øgderen fylkesmann
Oppegård håndverker
Siggerud bordell
Kråkstad klesbutikk
Langhus byggmaker
Verpet rimi
Pepperstad båtbygger
Vestby uthus
Bomannsvik eiendomsmegler
Skattum plateforretning
Skytta leirdue
Kløfta BH
Rotnes soft gun
Maura paint ball
Eidsvoll advokat
Minnesund reklame
Prestegardshagan blasfemi
Tangen boksesenter
Skreia bukser
Kolbu annonse
Bøverbu kirke
Stord amfisenter
Tysnes bilforhandler
Fitjar bluse
Bømlo fagforening
Hunndalen
Gjøvik homsebar
Fulseberget turforening
Moelv kajakk
Biri bensinstasjon
Aurland baguette
Voss NRK
Hamlagrøvatnet lokal-TV
Granvin TV Norge
Ulvik jakt og fiske
Stanghelle turist
Dale elektriker
Tysso låssmed
Valestrandsfossen bomstasjon
Eidslandet tinghus
Fotlandsvåg kart
Lindås fitte
Manger spise
Eivindvik veikro
Hjønnevåg asfalt
Askvoll delikatesse
Florø snekker
Førde sminke
Måløy kalosjer
Ulsteinvik leggvarmere
Fosnavåg lokalavis
Ålesund fotball
Lauvskoghaugen frisørsalong
Skjerseteelva parabol
Stakkvikneset riks TV
Hammarneset godteri
Småneset kino
Taren teater
Krekvikbogen valen
Røvikhammaren hotell
Jamtlandet bukseseler
Stjørdal flyplass
Hommelvik minibank
Børsa gitar
Søberg casting
Øysand modell
Klæbu data
Malvik ordfører
Steinsberga deltidsjobb
Værnes bilutleie
Levanger kiosk
Eidsbotn fest
Frosta støvler
Kopperå briller
Meråker internett
Tøyta sjekking hasj
Storkråka bar
Svartelva øl
Løding vinmonopol
Strandelva karaoke
Storvollen dataspill
Skivika konsert
Vestbyen fiolin
Løding rema
Oddan Joker
onsdag 19. november 2008
Surrete realisme
Inspirert av surrealismeprosjektet vi har på skolen, men også av Max Bergs blogginnlegg, skal jeg nå skrive en tekst ved hjelp av automatskrift. Det går ut på å bare skrive helt uten å tenke på hva du skriver, eller hva du har skrevet før. Ordene skal bare flyte, og stopper man opp, begynner man en ny setning med et ord som begynner på en bestemt bokstav man i forkant har valgt. Jeg valgte T og R og B. Tre bokstaver er nemlig mer surrealistisk enn én.
Her er det som ble skrevet:
Det viktigste med å skrive er å lyve, det sa et tre til meg, og jeg fant ikke ut av hvorfor treet var hvitt som en svale og svaler er grå eller hvite eller har hatter på som er laget av dverger små. Tusen forskjellige damer kan svanse og kranse, og de lever sitt eget liv nede ved elven der de ble født. Hvem ble de født av? Jeg vet ikke, sa deres egen mor, og deres mor var dement som et stykke baconsvor. To ganger skulle jeg prøve å fortsette nedover stien der jeg mistet kakestykket til min mor og jeg mistet også slipset fem ganger. Rare hoder tenker rare tanker, og tanker er det mest surrete som finnes. Hester kan løpe men ikke krype, det står det i et leksikon som ble funnet opp av en gal veddeløpshest, selvsagt visste han best. Bordet har fem kanter, og kantene danner en perfekt triangel, som rimer på vangel, hva er vangel, et ord uten betydning, jeg har flere ord som ikke finnes enn der finnes ord i Stillehavet. Stille! Det er havet! Jeg kunne ikke sagt det bedre selv, sa kveldens eldste mann, og han kalte seg selv for kallekallekallemann. Skuffene og bordene stod sammen om å konspirere med hverandre om hvem som skulle kjøpe opp Wall Mart og hvorfor ikke? Bare levende vesen kan konspirere, hørte jeg snakk om forleden dag, og jeg ble forledet til å tro at dette var en kro, sa min kone til min andre kone, vi bor i et multikulturelt samfunn med flerkoneri, flere koner i mitt hus, mer søl, men mindre brus.
Her er det som ble skrevet:
Det viktigste med å skrive er å lyve, det sa et tre til meg, og jeg fant ikke ut av hvorfor treet var hvitt som en svale og svaler er grå eller hvite eller har hatter på som er laget av dverger små. Tusen forskjellige damer kan svanse og kranse, og de lever sitt eget liv nede ved elven der de ble født. Hvem ble de født av? Jeg vet ikke, sa deres egen mor, og deres mor var dement som et stykke baconsvor. To ganger skulle jeg prøve å fortsette nedover stien der jeg mistet kakestykket til min mor og jeg mistet også slipset fem ganger. Rare hoder tenker rare tanker, og tanker er det mest surrete som finnes. Hester kan løpe men ikke krype, det står det i et leksikon som ble funnet opp av en gal veddeløpshest, selvsagt visste han best. Bordet har fem kanter, og kantene danner en perfekt triangel, som rimer på vangel, hva er vangel, et ord uten betydning, jeg har flere ord som ikke finnes enn der finnes ord i Stillehavet. Stille! Det er havet! Jeg kunne ikke sagt det bedre selv, sa kveldens eldste mann, og han kalte seg selv for kallekallekallemann. Skuffene og bordene stod sammen om å konspirere med hverandre om hvem som skulle kjøpe opp Wall Mart og hvorfor ikke? Bare levende vesen kan konspirere, hørte jeg snakk om forleden dag, og jeg ble forledet til å tro at dette var en kro, sa min kone til min andre kone, vi bor i et multikulturelt samfunn med flerkoneri, flere koner i mitt hus, mer søl, men mindre brus.
tirsdag 18. november 2008
Ting man gjør når man ikke får sove
I helgen sovnet jeg fem på natten, og stod opp tre på dagen, så nå har jeg mistet døgnrytmesansen min. Derfor får jeg ikke sove. Jeg sov fra 21 til 01 i natt, og har vært våken siden.
Uansett. Jeg prøver å finne på konstruktive ting å gjøre, og det mest konstruktive som finnes er jo å lage ordspill. Denne brukte jeg en halvtime på:
Have you heard of the redneck who was accused of not understanding how to cash in his welfare check? Truth is, he simply didn't get it.
Jeg vurderer å lage en til, men når det tar så lang tid, er det bedre at jeg bare prøver å sove. Se ikke bort ifra at jeg gir opp om ti minutter og poster et enda verre ordspill. Du kan selvfølgelig velge å se bort ifra det, jeg bestemmer ikke hvordan du skal forholde blikket ditt til bloggen min.
Uansett. Jeg prøver å finne på konstruktive ting å gjøre, og det mest konstruktive som finnes er jo å lage ordspill. Denne brukte jeg en halvtime på:
Have you heard of the redneck who was accused of not understanding how to cash in his welfare check? Truth is, he simply didn't get it.
Jeg vurderer å lage en til, men når det tar så lang tid, er det bedre at jeg bare prøver å sove. Se ikke bort ifra at jeg gir opp om ti minutter og poster et enda verre ordspill. Du kan selvfølgelig velge å se bort ifra det, jeg bestemmer ikke hvordan du skal forholde blikket ditt til bloggen min.
fredag 14. november 2008
Finanskrisen og hodepine
Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å la denne bloggen være foruten finanskrisekommentarer, og det har jeg tenkt å fortsette med. Fra og med neste innlegg.
Ta det helt med ro. Jeg skal ikke komme med dommedagsprofetier, aksjetips eller formaninger. Jeg vil bare snakke om tall.
Tall er jo i seg selv veldig morsomt å snakke om. Tall er tross alt på topp 6-listen over de mest praktiske tingene som finnes. Med tall kan vi dele inn tid, måle opp alen og regne ut kvadratroten av pi. Men nest viktigst av alt bruker vi tall for å måle hvor mye penger vi har.
Da jeg var ung, kanskje 10-11 år, eide jeg for første gang 1000 kroner. Den gangen kunne jeg nesten ikke forstå hvor mye dette var. Jeg kunne i praksis kjøpe en pose Cheez Doodles fra OLW hver dag i minst 50 dager, og fremdeles ha råd til to poser. Heldigvis gjorde jeg ikke dette, da jeg ganske tidlig skjønte viktigheten av å ikke sløse bort alle pengene mine på Cheez Doodles fra OLW.
Vi spoler oss fram til finanskrisens alder.
Før finanskrisen følte jeg at jeg hadde en ganske god peiling på hvor mye penger som måtte til for å kjøpe en gitt gjenstand. En banan ligger på mellom tre og fem kroner, en ny Toyota på ca 200 000, en grei leilighet på ca 5 millioner, og en Røkke-formue på 11 milliarder. Dette er summer jeg kan forstå.
Etter finanskrisen virkelig begynte å ta av i begynnelsen av september, har pengesummer fått en helt ny betydning. Island trenger 128 milliarder kroner for å komme seg på beina igjen. Redningspakken i USA, som ble vedtatt 2. oktober, var på 4900 milliarder kroner. På grunn av krisen har statsgjelden i USA, som allerede var astronomisk, kommet opp i 70 000 milliarder kroner.
Slike summer går det ikke an for et menneske å forestille seg. Når jeg tenker på det, kjenner jeg at jeg blir svimmel i hodet, litt som når jeg prøver å tenke på hvor stort universet er. Egentlig burde alle valutaene i verden devalueres, slik at makroøkonomiske summer blir mer forståelige og håndterbare for folk som ikke eier et helt land.
Jeg gidder nemlig ikke regne ut hvor mange poser Cheez Doodles man kan kjøpe for 70 000 milliarder kroner.
Ta det helt med ro. Jeg skal ikke komme med dommedagsprofetier, aksjetips eller formaninger. Jeg vil bare snakke om tall.
Tall er jo i seg selv veldig morsomt å snakke om. Tall er tross alt på topp 6-listen over de mest praktiske tingene som finnes. Med tall kan vi dele inn tid, måle opp alen og regne ut kvadratroten av pi. Men nest viktigst av alt bruker vi tall for å måle hvor mye penger vi har.
Da jeg var ung, kanskje 10-11 år, eide jeg for første gang 1000 kroner. Den gangen kunne jeg nesten ikke forstå hvor mye dette var. Jeg kunne i praksis kjøpe en pose Cheez Doodles fra OLW hver dag i minst 50 dager, og fremdeles ha råd til to poser. Heldigvis gjorde jeg ikke dette, da jeg ganske tidlig skjønte viktigheten av å ikke sløse bort alle pengene mine på Cheez Doodles fra OLW.
Vi spoler oss fram til finanskrisens alder.
Før finanskrisen følte jeg at jeg hadde en ganske god peiling på hvor mye penger som måtte til for å kjøpe en gitt gjenstand. En banan ligger på mellom tre og fem kroner, en ny Toyota på ca 200 000, en grei leilighet på ca 5 millioner, og en Røkke-formue på 11 milliarder. Dette er summer jeg kan forstå.
Etter finanskrisen virkelig begynte å ta av i begynnelsen av september, har pengesummer fått en helt ny betydning. Island trenger 128 milliarder kroner for å komme seg på beina igjen. Redningspakken i USA, som ble vedtatt 2. oktober, var på 4900 milliarder kroner. På grunn av krisen har statsgjelden i USA, som allerede var astronomisk, kommet opp i 70 000 milliarder kroner.
Slike summer går det ikke an for et menneske å forestille seg. Når jeg tenker på det, kjenner jeg at jeg blir svimmel i hodet, litt som når jeg prøver å tenke på hvor stort universet er. Egentlig burde alle valutaene i verden devalueres, slik at makroøkonomiske summer blir mer forståelige og håndterbare for folk som ikke eier et helt land.
Jeg gidder nemlig ikke regne ut hvor mange poser Cheez Doodles man kan kjøpe for 70 000 milliarder kroner.
onsdag 12. november 2008
Musikk er livets svar på musikk
Jeg liker godt musikk. Musikk er noe jeg hører på når jeg går lei av tilfeldige lyder, og føler for å lytte til planlagt lyd. Men ca 4 ganger i året går jeg helt tom for inspirasjon, og ender med å bare høre på 8-9 sanger på repeat. Jeg er nå inne i denne perioden.
Derfor trenger jeg din hjelp, som Esten O. Sæther ville sagt.
Hvis alle som leser dette innlegget gidder å skrive én artist/et band og deres beste album, blir jeg glad. Gjerne i kommentarfeltet.
Jeg liker mye forskjellig, men det må ha en form for melodi. Altså blir jeg rasende om noen foreslår Arne Norheim - "Lyder fra en kullmine i Minsk".
Takk.
(PS. Ting jeg hater at folk sier: Sånn sirkus istedenfor sånn ca.)
Derfor trenger jeg din hjelp, som Esten O. Sæther ville sagt.
Hvis alle som leser dette innlegget gidder å skrive én artist/et band og deres beste album, blir jeg glad. Gjerne i kommentarfeltet.
Jeg liker mye forskjellig, men det må ha en form for melodi. Altså blir jeg rasende om noen foreslår Arne Norheim - "Lyder fra en kullmine i Minsk".
Takk.
(PS. Ting jeg hater at folk sier: Sånn sirkus istedenfor sånn ca.)
mandag 10. november 2008
Irriterende ting som folk gjør - Volum 2
1. "Less is more."
2. "Hva er greia med at de setter ut julemarsipan i butikkene i oktober?"
3. "O-fag var det kuleste faget på barneskolen!"
4. "Visste du at man ikke kan se den kinesiske mur fra månen? Det er bare en myte!"
2. "Hva er greia med at de setter ut julemarsipan i butikkene i oktober?"
3. "O-fag var det kuleste faget på barneskolen!"
4. "Visste du at man ikke kan se den kinesiske mur fra månen? Det er bare en myte!"
fredag 7. november 2008
Nytt innlegg
Jeg sitter på en café og skriver en fortelling. Vi må alle skrive en fortelling til mandag, og jeg skriver en fortelling mens jeg sitter på en café og skriver. Ord, ord, ord, ord. Jeg er ferdig med fortellingen, og jeg er fornøyd med fortellingen.
På tide å bare skrive ned frie assosiasjoner og tankerekker:
På cafeen spiller de Coldplay. De spiller Coldplay hver gang jeg er her. Jeg elsker det første albumet deres. Men alt annet de har laget provoserer meg. Mest fordi samtlige album de har utgitt fra og med "A Rush of Blood to the Head" er så mainstream at det kan sammenlignes med å som eneste bil kjøre på en seksfelts autobahn i 40 km/t, med polstrede vegger på hver side.
Grow up.
Det sitter en dame et par bord til høyre for meg som ammer. Men istedenfor å la hele omverdenen ta del i opplevelsen, har hun lagt et skjerf over barnets hode. Det provoserer meg ikke. Jeg bare skildrer hva hun gjør.
Mannen som sitter på barkrakken ved vinduet ser ut som en italiener som for lenge siden entret midtlivskrisen, og ikke har klart å komme seg ut ennå. Han sitter med svart skinnjakke inne, selv om det er varmere enn i glohaugen. Da den unge damen ved siden av ham skulle gå, bare måtte han si et eller annet til henne, kanskje for å teste om hun ville smile til ham, for så å ta det som en personlig seier. Hun smilte. Men skyndte seg enda mer med å ta på seg ytterklærne og komme seg ut.
Her kan dere se ham:
Jeg har også lyst til å vise dere en video jeg fant på mobilen. Den er viktig for meg:
På tide å bare skrive ned frie assosiasjoner og tankerekker:
På cafeen spiller de Coldplay. De spiller Coldplay hver gang jeg er her. Jeg elsker det første albumet deres. Men alt annet de har laget provoserer meg. Mest fordi samtlige album de har utgitt fra og med "A Rush of Blood to the Head" er så mainstream at det kan sammenlignes med å som eneste bil kjøre på en seksfelts autobahn i 40 km/t, med polstrede vegger på hver side.
Grow up.
Det sitter en dame et par bord til høyre for meg som ammer. Men istedenfor å la hele omverdenen ta del i opplevelsen, har hun lagt et skjerf over barnets hode. Det provoserer meg ikke. Jeg bare skildrer hva hun gjør.
Mannen som sitter på barkrakken ved vinduet ser ut som en italiener som for lenge siden entret midtlivskrisen, og ikke har klart å komme seg ut ennå. Han sitter med svart skinnjakke inne, selv om det er varmere enn i glohaugen. Da den unge damen ved siden av ham skulle gå, bare måtte han si et eller annet til henne, kanskje for å teste om hun ville smile til ham, for så å ta det som en personlig seier. Hun smilte. Men skyndte seg enda mer med å ta på seg ytterklærne og komme seg ut.
Her kan dere se ham:
Jeg har også lyst til å vise dere en video jeg fant på mobilen. Den er viktig for meg:
torsdag 6. november 2008
Ting jeg er lei av at folk sier
"All PR er god PR."
"Fysisk så vel som psykisk."
"For å si det sånn."
"Rett og slett."
"...men vi kan jo treffes ute!"
"Jeg driter i hva folk synes."
"Jeg håper Obama vinner valget."
"Nei, det er ikke min skiftenøkkel, jeg tror den tilhører Fredrik Pedersen. Han glemte dem sikkert på fredag da vi hadde medarbeidersamtale."
"Fysisk så vel som psykisk."
"For å si det sånn."
"Rett og slett."
"...men vi kan jo treffes ute!""Jeg driter i hva folk synes."
"Jeg håper Obama vinner valget."
"Nei, det er ikke min skiftenøkkel, jeg tror den tilhører Fredrik Pedersen. Han glemte dem sikkert på fredag da vi hadde medarbeidersamtale."
mandag 3. november 2008
Min verste time
I dag skjedde det noe lite hyggelig.
Vi snakket om seksordsfortellinger i timen, og skulle presentere de fortellingene vi likte minst. Da det var min tur, sa jeg et eksempel som alt hadde blitt tatt. To sekunder senere fant jeg meg i midten av en mobbering som minnet mistenkelig mye om en fisering. Klam og vondtluktende (sitat Mads).
Folk lo, jeg lot som jeg lo, folk lo videre, jeg begynte å skjelve, folk falt av stolene, jeg gikk inn i Word for å skrive til rektor om at jeg ville slutte, folk humret fortsatt, jeg var allerede på vei hjem.
Tenk over dette. Du vet hvem jeg mener, Jon.
Vi snakket om seksordsfortellinger i timen, og skulle presentere de fortellingene vi likte minst. Da det var min tur, sa jeg et eksempel som alt hadde blitt tatt. To sekunder senere fant jeg meg i midten av en mobbering som minnet mistenkelig mye om en fisering. Klam og vondtluktende (sitat Mads).
Folk lo, jeg lot som jeg lo, folk lo videre, jeg begynte å skjelve, folk falt av stolene, jeg gikk inn i Word for å skrive til rektor om at jeg ville slutte, folk humret fortsatt, jeg var allerede på vei hjem.
Tenk over dette. Du vet hvem jeg mener, Jon.
lørdag 1. november 2008
Historiske øyeblikk er i tiden
Kritisk kjøpmann: Den historien var ikke særlig fabelaktig.
Æsop: Takk for din konstruktive kritikk.
Personalansvarlig ved kongens hoff: Gratulerer, du har fått jobben fordi du er morsommere enn de andre jobbsøkerne.
Jobbsøker: Gjør du narr av meg? Det var jammen hyggelig.
Fritjof Nansen: Jeg er litt flau av meg, så istedenfor å si hva jeg synes du gjør riktig, skriver jeg det heller ned på denne lappen her.
Matros på skipet "Fram": Å nei, du mistet lappen ut på havet! Nå får jeg aldri vite hvorfor Nansen skryter av meg!
Nansen: Du kan jo alltids prøve å fiske den opp.
Matros: Nei, det kan være det samme. Er så nerd å fiske etter komplimenter.
Æsop: Takk for din konstruktive kritikk.
Personalansvarlig ved kongens hoff: Gratulerer, du har fått jobben fordi du er morsommere enn de andre jobbsøkerne.
Jobbsøker: Gjør du narr av meg? Det var jammen hyggelig.
Fritjof Nansen: Jeg er litt flau av meg, så istedenfor å si hva jeg synes du gjør riktig, skriver jeg det heller ned på denne lappen her.
Matros på skipet "Fram": Å nei, du mistet lappen ut på havet! Nå får jeg aldri vite hvorfor Nansen skryter av meg!
Nansen: Du kan jo alltids prøve å fiske den opp.
Matros: Nei, det kan være det samme. Er så nerd å fiske etter komplimenter.
Den satiriske diskurs
I går kveld var jeg hos Kon Vim Jik og spilte et av tidenes kjedeligste spill, Fifa '09. Heldigvis ble jeg oppringt av min gamle kumpan Eivind Omsted, for mange kjent som nettopp dét. Vi snakket om løst og fast, og etter vi var lei av temaet "Eivinds fordøyelse", bestemte vi oss for å lage satire på direkten.
- Hasse spurte Eivind om hvorfor de begge var så mye yngre på dette bildet.
Her er resultatet:
"Hørt om presidenten som falt og slo seg? Han fikk statsoverhodepine."
"Nå kommer jeg ikke på noe mer. Vi snakkes."
Du må ikke engang ha vært der for at det skal være morsomt.
- Hasse spurte Eivind om hvorfor de begge var så mye yngre på dette bildet.Her er resultatet:
"Jeg undres ved om det også er gått crack i Islands ryktebørs."
"Hørt om presidenten som falt og slo seg? Han fikk statsoverhodepine."
"DnB NOR siktet for økonomisk hor, betalt av statsministerens konto og kontor."
"No way, No Pa(l)in, no McCain."
"No way, No Pa(l)in, no McCain."
"Nå kommer jeg ikke på noe mer. Vi snakkes."
Du må ikke engang ha vært der for at det skal være morsomt.
onsdag 29. oktober 2008
Hvordan Øivind egentlig har det inni seg
Her er Øivind. Han er en kompis som også er kul. Vi prøver å få ham til å føle seg vellykket, ved at vi later som han ikke har begrensede evner. Men han er kjempehyggelig! Kult å se ham sloss, hehe.
Vi snakkes på skolen i morgen, Øivind.
Vi snakkes på skolen i morgen, Øivind.
mandag 27. oktober 2008
Fakta om mokkabønner
Mokkabønner er sjokoladebønner produsert av Nidar. De ble først utgitt i 1917, og består av mørk sjokolade med smak av mokka. Pakningen er mer eller mindre uforandret siden 1917. Pakken veier 120 gram.
Mokkabønner dukket opp ni år etter at Alf Bergene etablerte sin fabrikk i Oslo i 1906. Mokkabønnene på Nidar ble for første gang produsert i 1924. Hos Nidar fantes de først kun på kontoret til fabrikkeieren, men da det ikke var lukrativt å kun selge pakken til én person, utvidet de sin målgruppe.
De kule 70-årene
Etter at de tre sjokoladefabrikantene fusjonerte på 70-tallet har det kun vært én type Mokkabønner på det svarte markedet. Mokkabønnene har fortsatt sin faste plass i sjokoladesegmentet.
Sammen med Sfinx og Kremtopper utgjør Mokkabønnene Nidars neglisjerte trio.Mokkabønnene har en ugyldig aromatisk smak av mørk mokkasjokolade. Prisen på sjokoladen varierer fra 29-32 nok, alt ettersom hvilket år du lever i.
Man regner med at over 1000 pakker med mokkabønner finnes den dag i dag. Over 1500 av disse eksisterer ikke.
- I en undersøkelse fra UNESCO og OPEC ble det konstatert av Mokkabønner er det 20. århundrets mest rasistiske oppfinnelse
Økende popularitet
I en markedsundersøkelse fra 1984 ble mokkabønnene spådd en mørk fremtid. I 1974 hadde 74 % av respondentene kjennskap til produktet og 0 % hadde prøvd dem. Men kun 100 % foretrakk dem og 10 % forkastet dem. Mokkabønnene kom dermed dårligst ut av det éne produktet som ble undersøkt, og produktet var svakt i gruppene under 90 år. Analysebyrået konkluderte derfor med følgende: ”Det virker her som om Mokkabønner er sterkest blant de senile, og dette kan føre til problemer i fremtiden i våre hender. Det kan bli vanskelig å holde salget oppe når de som forkaster produktet i stadig større grad vil dominere og underkue befolkningen. Mokkabønner går sannsynligvis en vanskelig fremtid i møte."
Konklusjon
Dystre spådommer til tross; Mokkabønnene har klamret seg fast, og populariteten ser ut til å være økende. Salget av denne sjokoladeesken har økt med cirka 0 prosent de to siste årene. Det siste året har Nidar solgt flere esker Mokkabønner.
Mokkabønner kalles blant den yngre garde "møkkabønder".
søndag 26. oktober 2008
søndag 12. oktober 2008
Apostrofenes gjerninger
Det finnes mange mennesker i verden. Av disse menneskene regner man med at ca. mange prosent bruker skrift som et av flere kommunikasjonsmidler. Når man bruker skrift, eller "skriver", som det heter på folkemunne, hender det at man kommer til et punkt der man må bruke et tegn. Noen ganger vil dette tegnet være spørsmålstegn? Andre ganger utropstegn. Tredje ganger kan det hende man må ty til apostrofen.
Apostrofen.
Den brukes ofte på engelsk. That's for sure. Vi bruker den sjelden på norsk. That's for suren't. Men det hender at den trengs, som for eksempel når vi skal omtale den kjente og kjære busskjeden Go'e Bussa.
Og her er det mange får et problem. De bruker nemlig ikke apostrof, selv om de tror de bruker det. De finner nemlig ikke tegnet på tastaturet, så de tyr til det nest beste: akutt aksent. Akutt aksent brukes heller ikke ofte på norsk, men veldig ofte på fransk. På norsk finner vi den i ord som idé, allé og flaské.
Folk må bli bevisste på å ikke la akutt aksent ta apostrofens plass. Apostrofen er nemlig langt mer passende til sammentrekninger, da den er smal og loddrett. Bare se hvor mye finere det er:
IT'S MY MOTHER'S CALCULATOR
Det er som forskjellen mellom et Rembrandt-maleri og en vorte.
Apostrofen.
Den brukes ofte på engelsk. That's for sure. Vi bruker den sjelden på norsk. That's for suren't. Men det hender at den trengs, som for eksempel når vi skal omtale den kjente og kjære busskjeden Go'e Bussa.
Og her er det mange får et problem. De bruker nemlig ikke apostrof, selv om de tror de bruker det. De finner nemlig ikke tegnet på tastaturet, så de tyr til det nest beste: akutt aksent. Akutt aksent brukes heller ikke ofte på norsk, men veldig ofte på fransk. På norsk finner vi den i ord som idé, allé og flaské.
Folk må bli bevisste på å ikke la akutt aksent ta apostrofens plass. Apostrofen er nemlig langt mer passende til sammentrekninger, da den er smal og loddrett. Bare se hvor mye finere det er:IT'S MY MOTHER'S CALCULATOR
mot
IT´S MY MOTHER´S CALCULATOR
Det er som forskjellen mellom et Rembrandt-maleri og en vorte.
onsdag 8. oktober 2008
Tre irriterende ting som folk gjør
1. Folk som kommenterer at "det er jo de samme folkene med i alle norske spillefilmer! Axel Hennie, Pia Tjelta, Nicolai Cleve og Ane Dahl Torp, ikke sant!" og tror at de sier noe originalt. Alle er klar over dette fenomenet, så hold kjeft.
2. Folk som sier "åå, husker du den serien som gikk på barne-TV? Ja! Den ja! Flukten fra Dyreskogen/huset med det rare i/brannmann sam! Du husker den du også? Syykt!", når samtlige barn som vokste opp på 90-tallet kan huske disse seriene.
3. Folk som lager/melder seg inn i Facebook-grupper med navn som "vi som vil ha Soho tilbake :D:))", "vi som savner Shio :):)" og "vi savner ting som vi nesten ikke spiste da vi var barn, men nå er vi voksne og vi har et forvridd minne av at vi faktisk likte dette produktet, og lager denne gruppen mest for å mimre, og ikke fordi vi faktisk ville kjøpt det om det kom tilbake på markedet :)))".
Nå kan jeg virke krass. Det er fordi jeg er det.
2. Folk som sier "åå, husker du den serien som gikk på barne-TV? Ja! Den ja! Flukten fra Dyreskogen/huset med det rare i/brannmann sam! Du husker den du også? Syykt!", når samtlige barn som vokste opp på 90-tallet kan huske disse seriene.
3. Folk som lager/melder seg inn i Facebook-grupper med navn som "vi som vil ha Soho tilbake :D:))", "vi som savner Shio :):)" og "vi savner ting som vi nesten ikke spiste da vi var barn, men nå er vi voksne og vi har et forvridd minne av at vi faktisk likte dette produktet, og lager denne gruppen mest for å mimre, og ikke fordi vi faktisk ville kjøpt det om det kom tilbake på markedet :)))".
Nå kan jeg virke krass. Det er fordi jeg er det.
Ting folk gjør akkurat nå
Jon Kim Vik: Sitter på stol, tar fram sitteunderlag, setter seg på sitteunderlag. Hevder det gir en følelse av mykhet.
Øivind: Ser molefunken ut. Muligens fordi han skal på Raske menn til helgen, men ikke har noen å dra med. Han har to gratisbilletter.
Magnus: Sitter sammen med AD-gruppen og sprer om seg med ordspill for å vise at han går i tekstklassen. AD-elevene kontrer med å vise fram diverse bilder i VG.
Sigurd: Er på den indiske restauranten Ma'raja. Har kjøpt seg baguett og Cola-boks. Ler av noe Øivind sier, og sier "det er morsomt, da".
Ragnhild: Får ikke videoen sin til å fungere. Reagerer med artisjokk og vannmelontro.
Hans Christian: Skriver blogginnlegg, men er ikke så fornøyd med det. "Dette blir i overkant internt, tenker jeg for meg selv" tenker han for seg selv.
Øivind: Ser molefunken ut. Muligens fordi han skal på Raske menn til helgen, men ikke har noen å dra med. Han har to gratisbilletter.
Magnus: Sitter sammen med AD-gruppen og sprer om seg med ordspill for å vise at han går i tekstklassen. AD-elevene kontrer med å vise fram diverse bilder i VG.
Sigurd: Er på den indiske restauranten Ma'raja. Har kjøpt seg baguett og Cola-boks. Ler av noe Øivind sier, og sier "det er morsomt, da".
Ragnhild: Får ikke videoen sin til å fungere. Reagerer med artisjokk og vannmelontro.
Hans Christian: Skriver blogginnlegg, men er ikke så fornøyd med det. "Dette blir i overkant internt, tenker jeg for meg selv" tenker han for seg selv.
tirsdag 7. oktober 2008
Øivinds nye greie
Øivind har mange greier på gang. Det er nok mest fordi han kompenserer for sin mangel på fysiske ting i sitt hjem. Øivinds siste greie er å gjøre ting som Peter Griffin gjør i serien "Family Guy". For eksempel å lure på om han skal drikke vanlig kaffe eller iskaffe.
onsdag 1. oktober 2008
EsSay WHAT?
Det er høstferie for tekstklassen på Westerdals. Men egentlig er det ikke høstferie. Vi må nemlig skrive essay. Det er litt som å dra på tusenfryd under et strømbrudd.
Som du nå skjønner, velger jeg å heller skrive ord i denne bloggen, enn i word-dokumentet "Essay - første utkast". Det er fordi jeg benytter meg av enhver anledning til å ikke skrive essay. Her følger en topp 5-liste over ting jeg liker bedre enn å skrive essay:
1. Sitte stille.
2. Kjøpe komfyr på elkjøp.
3. Ikke skrive essay.
4. Høre maling tørke.
5. Spise dadler.
Her følger enda en topp 5-liste, helt uten tema, bare fordi jeg ikke vil fortsette med essayet:
1. Alternativ medisin.
2. "Måtte den beste mann vinne".
3. Kravstorhet.
4. Den andre Indiana Jones-filmen.
5. Blalbalalalalala.
Jeg sitter på en café, og høyttaleranlegget spiller Stevie Wonders Greatest Hits. Det slår meg at kvaliteten til den godeste Stevens låtbibliotek spriker ekstremt. Det ene minuttet hører man "Superstitious", og bøyer seg i støvet av hvor kul den er, det neste hører man "I just called to say I love you", og formelig gremmes i støvet av hvor ful den er.
Så kommer jeg på at jeg har et essay å skrive. Og jeg skriker frustrert inn i en ropert.
Som du nå skjønner, velger jeg å heller skrive ord i denne bloggen, enn i word-dokumentet "Essay - første utkast". Det er fordi jeg benytter meg av enhver anledning til å ikke skrive essay. Her følger en topp 5-liste over ting jeg liker bedre enn å skrive essay:
1. Sitte stille.
2. Kjøpe komfyr på elkjøp.
3. Ikke skrive essay.
4. Høre maling tørke.
5. Spise dadler.
Her følger enda en topp 5-liste, helt uten tema, bare fordi jeg ikke vil fortsette med essayet:
1. Alternativ medisin.
2. "Måtte den beste mann vinne".
3. Kravstorhet.
4. Den andre Indiana Jones-filmen.
5. Blalbalalalalala.
Jeg sitter på en café, og høyttaleranlegget spiller Stevie Wonders Greatest Hits. Det slår meg at kvaliteten til den godeste Stevens låtbibliotek spriker ekstremt. Det ene minuttet hører man "Superstitious", og bøyer seg i støvet av hvor kul den er, det neste hører man "I just called to say I love you", og formelig gremmes i støvet av hvor ful den er.
Så kommer jeg på at jeg har et essay å skrive. Og jeg skriker frustrert inn i en ropert.
søndag 28. september 2008
Den flotteste stund
I går hadde en person som heter Jon Kim Vik bursdagsfest, og jeg var blant de inviterte. Dette innebar at jeg var tilstede, og at jeg tok del i det kollektive forsøket på å oppnå lykke. Vi lyktes alle sammen. Her er høydepunktene i både kronologisk og alfabetisk rekkefølge:
1. Jon Kim Vik hilser på meg med sin egen hånd.
2. Vi snakker om saltstenger, også sier noen at "Å smake forskjell på Soletti saltstenger, og First Price-saltstenger er ikke så lett", hvorpå Ragnhild og jeg nærmest unisont bryter ut "Nei, det er ikke sålett i". Det var gøy, jeg lover.
3. Stå og lese utklipp av Fantomet-striper i Aftenposten, som ikke gir mening hver for seg.
1. Jon Kim Vik hilser på meg med sin egen hånd.
2. Vi snakker om saltstenger, også sier noen at "Å smake forskjell på Soletti saltstenger, og First Price-saltstenger er ikke så lett", hvorpå Ragnhild og jeg nærmest unisont bryter ut "Nei, det er ikke sålett i". Det var gøy, jeg lover.
3. Stå og lese utklipp av Fantomet-striper i Aftenposten, som ikke gir mening hver for seg.
4. Dra hjem, og glede seg over tanken på at nå er det lenge til neste gang Jon Kim Vik har bursdagsfest.
- Jon Kim Vik (til venstre) lærte tidlig Hans Christian hvordan å vise entusiasme.
- Jon Kim Vik (til venstre) lærte tidlig Hans Christian hvordan å vise entusiasme.onsdag 24. september 2008
iChat i timen
Det morsomste med iChat, er at det finnes en skjult funksjon som lar deg manipulere ansiktet ditt. Du kan for eksempel få ansiktet til å bule i alle retninger, eller lage et speilbilde, eller ha et rart ansikt.
Det morsomste med å chatte er å se på sitt eget bilde. Man følger ikke med på den andre personens ansikt. Men man har det likevel gøy. Jeg kaller det toveismonolog. Jeg liker eplesaft.
Det morsomste med å chatte er å se på sitt eget bilde. Man følger ikke med på den andre personens ansikt. Men man har det likevel gøy. Jeg kaller det toveismonolog. Jeg liker eplesaft.
søndag 21. september 2008
Sovjetiske blinkskudd
Kom over en side forleden (ok, jeg fikk den anbefalt) med en masse privatbilder fra det gamle Sovjet. Utrolig mye kult. Sovjetisk estetikk ruler.
Rart å se så personlige bilder fra et land der all info som gikk ut var propaganda.
http://funnypicturecrazy.info/2008/09/21/private-photos-from-ussr/
Rart å se så personlige bilder fra et land der all info som gikk ut var propaganda.
http://funnypicturecrazy.info/2008/09/21/private-photos-from-ussr/
lørdag 13. september 2008
fredag 12. september 2008
Ukens beste prosjekt
Vi er gruppe seks, og vi skal holde foredrag om Språk- og mediehistorie. Vi gleder oss veldig til å finne informasjon, og å lese opp informasjon til klassen, slik at de skal bli klokere på temaet språk- og mediehistorie.
Det vi liker mest med dette prosjektet, er at det tar oss tilbake til en problemfri tid, en tid der vi fikk melk i friminuttet, fikk melding med hjem og gikk i tredje klasse på barneskolen. Jeg snakker selvfølgelig om 3. klasse på barneskolen.
Litt kjedelig? Nei. Kjedelig? Ja.
Det vi liker mest med dette prosjektet, er at det tar oss tilbake til en problemfri tid, en tid der vi fikk melk i friminuttet, fikk melding med hjem og gikk i tredje klasse på barneskolen. Jeg snakker selvfølgelig om 3. klasse på barneskolen.
Litt kjedelig? Nei. Kjedelig? Ja.
torsdag 11. september 2008
Betroelser fra en PowerBook G4-bruker
Jeg elsker Macen min. Den er annerledes enn din. Fordi den er litt mindre, og litt eldre. Den er veldig gammel. Og litt mindre.
Den er treig, og går ofte tom for strøm. Men Nikolai fra Humac-datasupport sa at det var den kuleste Macen av dem alle. Jeg måtte si meg ledig.
Så vi tok en kaffe sammen.
onsdag 10. september 2008
Aldri mer meta
Jeg bruker for mye meta, så fra nå av blir det kun vanlige innlegg. Jeg kan ikke love at dette stemmer, men jeg kan skrive under på det. Jeg kan ikke skrive under på det.
Jeg hater denne bloggen
Jeg hater denne bloggen fordi den er så liten. Neste post skal gjøre den lengre.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
