I går snakket Magnus og jeg om hvordan vi kunne få flere ukjente lesere til bloggen vår. Han hadde oppdaget at hvis han i blogginnlegget hadde med visse ord, som f.eks. Skjedsmo Bowling, ville folk søke på google etter Skedsmo Bowling og få hans blogg som første treff. Det vil jeg prøve nå. Det som følger er ord og fenomener jeg tror vil bli søkt på:
Alnabru Go kart
Grønland skredder
Sinsen bokhandel
Asker motorsykkel
Bærum elektriker
Majorstua café
Hønefoss svømmehall
Sentrum bowling
Grorud moped
Hammerfest taxi
Ytrearna pizza
Enebakk urmaker
Lillestrøm video
Harstad camping
Askim auto
Skjønhaug plakat
Hemnes markiser
Øyeren optikk
Rømskog kommunestyre
Øgderen fylkesmann
Oppegård håndverker
Siggerud bordell
Kråkstad klesbutikk
Langhus byggmaker
Verpet rimi
Pepperstad båtbygger
Vestby uthus
Bomannsvik eiendomsmegler
Skattum plateforretning
Skytta leirdue
Kløfta BH
Rotnes soft gun
Maura paint ball
Eidsvoll advokat
Minnesund reklame
Prestegardshagan blasfemi
Tangen boksesenter
Skreia bukser
Kolbu annonse
Bøverbu kirke
Stord amfisenter
Tysnes bilforhandler
Fitjar bluse
Bømlo fagforening
Hunndalen
Gjøvik homsebar
Fulseberget turforening
Moelv kajakk
Biri bensinstasjon
Aurland baguette
Voss NRK
Hamlagrøvatnet lokal-TV
Granvin TV Norge
Ulvik jakt og fiske
Stanghelle turist
Dale elektriker
Tysso låssmed
Valestrandsfossen bomstasjon
Eidslandet tinghus
Fotlandsvåg kart
Lindås fitte
Manger spise
Eivindvik veikro
Hjønnevåg asfalt
Askvoll delikatesse
Florø snekker
Førde sminke
Måløy kalosjer
Ulsteinvik leggvarmere
Fosnavåg lokalavis
Ålesund fotball
Lauvskoghaugen frisørsalong
Skjerseteelva parabol
Stakkvikneset riks TV
Hammarneset godteri
Småneset kino
Taren teater
Krekvikbogen valen
Røvikhammaren hotell
Jamtlandet bukseseler
Stjørdal flyplass
Hommelvik minibank
Børsa gitar
Søberg casting
Øysand modell
Klæbu data
Malvik ordfører
Steinsberga deltidsjobb
Værnes bilutleie
Levanger kiosk
Eidsbotn fest
Frosta støvler
Kopperå briller
Meråker internett
Tøyta sjekking hasj
Storkråka bar
Svartelva øl
Løding vinmonopol
Strandelva karaoke
Storvollen dataspill
Skivika konsert
Vestbyen fiolin
Løding rema
Oddan Joker
torsdag 27. november 2008
onsdag 19. november 2008
Surrete realisme
Inspirert av surrealismeprosjektet vi har på skolen, men også av Max Bergs blogginnlegg, skal jeg nå skrive en tekst ved hjelp av automatskrift. Det går ut på å bare skrive helt uten å tenke på hva du skriver, eller hva du har skrevet før. Ordene skal bare flyte, og stopper man opp, begynner man en ny setning med et ord som begynner på en bestemt bokstav man i forkant har valgt. Jeg valgte T og R og B. Tre bokstaver er nemlig mer surrealistisk enn én.
Her er det som ble skrevet:
Det viktigste med å skrive er å lyve, det sa et tre til meg, og jeg fant ikke ut av hvorfor treet var hvitt som en svale og svaler er grå eller hvite eller har hatter på som er laget av dverger små. Tusen forskjellige damer kan svanse og kranse, og de lever sitt eget liv nede ved elven der de ble født. Hvem ble de født av? Jeg vet ikke, sa deres egen mor, og deres mor var dement som et stykke baconsvor. To ganger skulle jeg prøve å fortsette nedover stien der jeg mistet kakestykket til min mor og jeg mistet også slipset fem ganger. Rare hoder tenker rare tanker, og tanker er det mest surrete som finnes. Hester kan løpe men ikke krype, det står det i et leksikon som ble funnet opp av en gal veddeløpshest, selvsagt visste han best. Bordet har fem kanter, og kantene danner en perfekt triangel, som rimer på vangel, hva er vangel, et ord uten betydning, jeg har flere ord som ikke finnes enn der finnes ord i Stillehavet. Stille! Det er havet! Jeg kunne ikke sagt det bedre selv, sa kveldens eldste mann, og han kalte seg selv for kallekallekallemann. Skuffene og bordene stod sammen om å konspirere med hverandre om hvem som skulle kjøpe opp Wall Mart og hvorfor ikke? Bare levende vesen kan konspirere, hørte jeg snakk om forleden dag, og jeg ble forledet til å tro at dette var en kro, sa min kone til min andre kone, vi bor i et multikulturelt samfunn med flerkoneri, flere koner i mitt hus, mer søl, men mindre brus.
Her er det som ble skrevet:
Det viktigste med å skrive er å lyve, det sa et tre til meg, og jeg fant ikke ut av hvorfor treet var hvitt som en svale og svaler er grå eller hvite eller har hatter på som er laget av dverger små. Tusen forskjellige damer kan svanse og kranse, og de lever sitt eget liv nede ved elven der de ble født. Hvem ble de født av? Jeg vet ikke, sa deres egen mor, og deres mor var dement som et stykke baconsvor. To ganger skulle jeg prøve å fortsette nedover stien der jeg mistet kakestykket til min mor og jeg mistet også slipset fem ganger. Rare hoder tenker rare tanker, og tanker er det mest surrete som finnes. Hester kan løpe men ikke krype, det står det i et leksikon som ble funnet opp av en gal veddeløpshest, selvsagt visste han best. Bordet har fem kanter, og kantene danner en perfekt triangel, som rimer på vangel, hva er vangel, et ord uten betydning, jeg har flere ord som ikke finnes enn der finnes ord i Stillehavet. Stille! Det er havet! Jeg kunne ikke sagt det bedre selv, sa kveldens eldste mann, og han kalte seg selv for kallekallekallemann. Skuffene og bordene stod sammen om å konspirere med hverandre om hvem som skulle kjøpe opp Wall Mart og hvorfor ikke? Bare levende vesen kan konspirere, hørte jeg snakk om forleden dag, og jeg ble forledet til å tro at dette var en kro, sa min kone til min andre kone, vi bor i et multikulturelt samfunn med flerkoneri, flere koner i mitt hus, mer søl, men mindre brus.
tirsdag 18. november 2008
Ting man gjør når man ikke får sove
I helgen sovnet jeg fem på natten, og stod opp tre på dagen, så nå har jeg mistet døgnrytmesansen min. Derfor får jeg ikke sove. Jeg sov fra 21 til 01 i natt, og har vært våken siden.
Uansett. Jeg prøver å finne på konstruktive ting å gjøre, og det mest konstruktive som finnes er jo å lage ordspill. Denne brukte jeg en halvtime på:
Have you heard of the redneck who was accused of not understanding how to cash in his welfare check? Truth is, he simply didn't get it.
Jeg vurderer å lage en til, men når det tar så lang tid, er det bedre at jeg bare prøver å sove. Se ikke bort ifra at jeg gir opp om ti minutter og poster et enda verre ordspill. Du kan selvfølgelig velge å se bort ifra det, jeg bestemmer ikke hvordan du skal forholde blikket ditt til bloggen min.
Uansett. Jeg prøver å finne på konstruktive ting å gjøre, og det mest konstruktive som finnes er jo å lage ordspill. Denne brukte jeg en halvtime på:
Have you heard of the redneck who was accused of not understanding how to cash in his welfare check? Truth is, he simply didn't get it.
Jeg vurderer å lage en til, men når det tar så lang tid, er det bedre at jeg bare prøver å sove. Se ikke bort ifra at jeg gir opp om ti minutter og poster et enda verre ordspill. Du kan selvfølgelig velge å se bort ifra det, jeg bestemmer ikke hvordan du skal forholde blikket ditt til bloggen min.
fredag 14. november 2008
Finanskrisen og hodepine
Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å la denne bloggen være foruten finanskrisekommentarer, og det har jeg tenkt å fortsette med. Fra og med neste innlegg.
Ta det helt med ro. Jeg skal ikke komme med dommedagsprofetier, aksjetips eller formaninger. Jeg vil bare snakke om tall.
Tall er jo i seg selv veldig morsomt å snakke om. Tall er tross alt på topp 6-listen over de mest praktiske tingene som finnes. Med tall kan vi dele inn tid, måle opp alen og regne ut kvadratroten av pi. Men nest viktigst av alt bruker vi tall for å måle hvor mye penger vi har.
Da jeg var ung, kanskje 10-11 år, eide jeg for første gang 1000 kroner. Den gangen kunne jeg nesten ikke forstå hvor mye dette var. Jeg kunne i praksis kjøpe en pose Cheez Doodles fra OLW hver dag i minst 50 dager, og fremdeles ha råd til to poser. Heldigvis gjorde jeg ikke dette, da jeg ganske tidlig skjønte viktigheten av å ikke sløse bort alle pengene mine på Cheez Doodles fra OLW.
Vi spoler oss fram til finanskrisens alder.
Før finanskrisen følte jeg at jeg hadde en ganske god peiling på hvor mye penger som måtte til for å kjøpe en gitt gjenstand. En banan ligger på mellom tre og fem kroner, en ny Toyota på ca 200 000, en grei leilighet på ca 5 millioner, og en Røkke-formue på 11 milliarder. Dette er summer jeg kan forstå.
Etter finanskrisen virkelig begynte å ta av i begynnelsen av september, har pengesummer fått en helt ny betydning. Island trenger 128 milliarder kroner for å komme seg på beina igjen. Redningspakken i USA, som ble vedtatt 2. oktober, var på 4900 milliarder kroner. På grunn av krisen har statsgjelden i USA, som allerede var astronomisk, kommet opp i 70 000 milliarder kroner.
Slike summer går det ikke an for et menneske å forestille seg. Når jeg tenker på det, kjenner jeg at jeg blir svimmel i hodet, litt som når jeg prøver å tenke på hvor stort universet er. Egentlig burde alle valutaene i verden devalueres, slik at makroøkonomiske summer blir mer forståelige og håndterbare for folk som ikke eier et helt land.
Jeg gidder nemlig ikke regne ut hvor mange poser Cheez Doodles man kan kjøpe for 70 000 milliarder kroner.
Ta det helt med ro. Jeg skal ikke komme med dommedagsprofetier, aksjetips eller formaninger. Jeg vil bare snakke om tall.
Tall er jo i seg selv veldig morsomt å snakke om. Tall er tross alt på topp 6-listen over de mest praktiske tingene som finnes. Med tall kan vi dele inn tid, måle opp alen og regne ut kvadratroten av pi. Men nest viktigst av alt bruker vi tall for å måle hvor mye penger vi har.
Da jeg var ung, kanskje 10-11 år, eide jeg for første gang 1000 kroner. Den gangen kunne jeg nesten ikke forstå hvor mye dette var. Jeg kunne i praksis kjøpe en pose Cheez Doodles fra OLW hver dag i minst 50 dager, og fremdeles ha råd til to poser. Heldigvis gjorde jeg ikke dette, da jeg ganske tidlig skjønte viktigheten av å ikke sløse bort alle pengene mine på Cheez Doodles fra OLW.
Vi spoler oss fram til finanskrisens alder.
Før finanskrisen følte jeg at jeg hadde en ganske god peiling på hvor mye penger som måtte til for å kjøpe en gitt gjenstand. En banan ligger på mellom tre og fem kroner, en ny Toyota på ca 200 000, en grei leilighet på ca 5 millioner, og en Røkke-formue på 11 milliarder. Dette er summer jeg kan forstå.
Etter finanskrisen virkelig begynte å ta av i begynnelsen av september, har pengesummer fått en helt ny betydning. Island trenger 128 milliarder kroner for å komme seg på beina igjen. Redningspakken i USA, som ble vedtatt 2. oktober, var på 4900 milliarder kroner. På grunn av krisen har statsgjelden i USA, som allerede var astronomisk, kommet opp i 70 000 milliarder kroner.
Slike summer går det ikke an for et menneske å forestille seg. Når jeg tenker på det, kjenner jeg at jeg blir svimmel i hodet, litt som når jeg prøver å tenke på hvor stort universet er. Egentlig burde alle valutaene i verden devalueres, slik at makroøkonomiske summer blir mer forståelige og håndterbare for folk som ikke eier et helt land.
Jeg gidder nemlig ikke regne ut hvor mange poser Cheez Doodles man kan kjøpe for 70 000 milliarder kroner.
onsdag 12. november 2008
Musikk er livets svar på musikk
Jeg liker godt musikk. Musikk er noe jeg hører på når jeg går lei av tilfeldige lyder, og føler for å lytte til planlagt lyd. Men ca 4 ganger i året går jeg helt tom for inspirasjon, og ender med å bare høre på 8-9 sanger på repeat. Jeg er nå inne i denne perioden.
Derfor trenger jeg din hjelp, som Esten O. Sæther ville sagt.
Hvis alle som leser dette innlegget gidder å skrive én artist/et band og deres beste album, blir jeg glad. Gjerne i kommentarfeltet.
Jeg liker mye forskjellig, men det må ha en form for melodi. Altså blir jeg rasende om noen foreslår Arne Norheim - "Lyder fra en kullmine i Minsk".
Takk.
(PS. Ting jeg hater at folk sier: Sånn sirkus istedenfor sånn ca.)
Derfor trenger jeg din hjelp, som Esten O. Sæther ville sagt.
Hvis alle som leser dette innlegget gidder å skrive én artist/et band og deres beste album, blir jeg glad. Gjerne i kommentarfeltet.
Jeg liker mye forskjellig, men det må ha en form for melodi. Altså blir jeg rasende om noen foreslår Arne Norheim - "Lyder fra en kullmine i Minsk".
Takk.
(PS. Ting jeg hater at folk sier: Sånn sirkus istedenfor sånn ca.)
mandag 10. november 2008
Irriterende ting som folk gjør - Volum 2
1. "Less is more."
2. "Hva er greia med at de setter ut julemarsipan i butikkene i oktober?"
3. "O-fag var det kuleste faget på barneskolen!"
4. "Visste du at man ikke kan se den kinesiske mur fra månen? Det er bare en myte!"
2. "Hva er greia med at de setter ut julemarsipan i butikkene i oktober?"
3. "O-fag var det kuleste faget på barneskolen!"
4. "Visste du at man ikke kan se den kinesiske mur fra månen? Det er bare en myte!"
fredag 7. november 2008
Nytt innlegg
Jeg sitter på en café og skriver en fortelling. Vi må alle skrive en fortelling til mandag, og jeg skriver en fortelling mens jeg sitter på en café og skriver. Ord, ord, ord, ord. Jeg er ferdig med fortellingen, og jeg er fornøyd med fortellingen.
På tide å bare skrive ned frie assosiasjoner og tankerekker:
På cafeen spiller de Coldplay. De spiller Coldplay hver gang jeg er her. Jeg elsker det første albumet deres. Men alt annet de har laget provoserer meg. Mest fordi samtlige album de har utgitt fra og med "A Rush of Blood to the Head" er så mainstream at det kan sammenlignes med å som eneste bil kjøre på en seksfelts autobahn i 40 km/t, med polstrede vegger på hver side.
Grow up.
Det sitter en dame et par bord til høyre for meg som ammer. Men istedenfor å la hele omverdenen ta del i opplevelsen, har hun lagt et skjerf over barnets hode. Det provoserer meg ikke. Jeg bare skildrer hva hun gjør.
Mannen som sitter på barkrakken ved vinduet ser ut som en italiener som for lenge siden entret midtlivskrisen, og ikke har klart å komme seg ut ennå. Han sitter med svart skinnjakke inne, selv om det er varmere enn i glohaugen. Da den unge damen ved siden av ham skulle gå, bare måtte han si et eller annet til henne, kanskje for å teste om hun ville smile til ham, for så å ta det som en personlig seier. Hun smilte. Men skyndte seg enda mer med å ta på seg ytterklærne og komme seg ut.
Her kan dere se ham:
Jeg har også lyst til å vise dere en video jeg fant på mobilen. Den er viktig for meg:
På tide å bare skrive ned frie assosiasjoner og tankerekker:
På cafeen spiller de Coldplay. De spiller Coldplay hver gang jeg er her. Jeg elsker det første albumet deres. Men alt annet de har laget provoserer meg. Mest fordi samtlige album de har utgitt fra og med "A Rush of Blood to the Head" er så mainstream at det kan sammenlignes med å som eneste bil kjøre på en seksfelts autobahn i 40 km/t, med polstrede vegger på hver side.
Grow up.
Det sitter en dame et par bord til høyre for meg som ammer. Men istedenfor å la hele omverdenen ta del i opplevelsen, har hun lagt et skjerf over barnets hode. Det provoserer meg ikke. Jeg bare skildrer hva hun gjør.
Mannen som sitter på barkrakken ved vinduet ser ut som en italiener som for lenge siden entret midtlivskrisen, og ikke har klart å komme seg ut ennå. Han sitter med svart skinnjakke inne, selv om det er varmere enn i glohaugen. Da den unge damen ved siden av ham skulle gå, bare måtte han si et eller annet til henne, kanskje for å teste om hun ville smile til ham, for så å ta det som en personlig seier. Hun smilte. Men skyndte seg enda mer med å ta på seg ytterklærne og komme seg ut.
Her kan dere se ham:
Jeg har også lyst til å vise dere en video jeg fant på mobilen. Den er viktig for meg:
torsdag 6. november 2008
Ting jeg er lei av at folk sier
"All PR er god PR."
"Fysisk så vel som psykisk."
"For å si det sånn."
"Rett og slett."
"...men vi kan jo treffes ute!"
"Jeg driter i hva folk synes."
"Jeg håper Obama vinner valget."
"Nei, det er ikke min skiftenøkkel, jeg tror den tilhører Fredrik Pedersen. Han glemte dem sikkert på fredag da vi hadde medarbeidersamtale."
"Fysisk så vel som psykisk."
"For å si det sånn."
"Rett og slett."
"...men vi kan jo treffes ute!""Jeg driter i hva folk synes."
"Jeg håper Obama vinner valget."
"Nei, det er ikke min skiftenøkkel, jeg tror den tilhører Fredrik Pedersen. Han glemte dem sikkert på fredag da vi hadde medarbeidersamtale."
mandag 3. november 2008
Min verste time
I dag skjedde det noe lite hyggelig.
Vi snakket om seksordsfortellinger i timen, og skulle presentere de fortellingene vi likte minst. Da det var min tur, sa jeg et eksempel som alt hadde blitt tatt. To sekunder senere fant jeg meg i midten av en mobbering som minnet mistenkelig mye om en fisering. Klam og vondtluktende (sitat Mads).
Folk lo, jeg lot som jeg lo, folk lo videre, jeg begynte å skjelve, folk falt av stolene, jeg gikk inn i Word for å skrive til rektor om at jeg ville slutte, folk humret fortsatt, jeg var allerede på vei hjem.
Tenk over dette. Du vet hvem jeg mener, Jon.
Vi snakket om seksordsfortellinger i timen, og skulle presentere de fortellingene vi likte minst. Da det var min tur, sa jeg et eksempel som alt hadde blitt tatt. To sekunder senere fant jeg meg i midten av en mobbering som minnet mistenkelig mye om en fisering. Klam og vondtluktende (sitat Mads).
Folk lo, jeg lot som jeg lo, folk lo videre, jeg begynte å skjelve, folk falt av stolene, jeg gikk inn i Word for å skrive til rektor om at jeg ville slutte, folk humret fortsatt, jeg var allerede på vei hjem.
Tenk over dette. Du vet hvem jeg mener, Jon.
lørdag 1. november 2008
Historiske øyeblikk er i tiden
Kritisk kjøpmann: Den historien var ikke særlig fabelaktig.
Æsop: Takk for din konstruktive kritikk.
Personalansvarlig ved kongens hoff: Gratulerer, du har fått jobben fordi du er morsommere enn de andre jobbsøkerne.
Jobbsøker: Gjør du narr av meg? Det var jammen hyggelig.
Fritjof Nansen: Jeg er litt flau av meg, så istedenfor å si hva jeg synes du gjør riktig, skriver jeg det heller ned på denne lappen her.
Matros på skipet "Fram": Å nei, du mistet lappen ut på havet! Nå får jeg aldri vite hvorfor Nansen skryter av meg!
Nansen: Du kan jo alltids prøve å fiske den opp.
Matros: Nei, det kan være det samme. Er så nerd å fiske etter komplimenter.
Æsop: Takk for din konstruktive kritikk.
Personalansvarlig ved kongens hoff: Gratulerer, du har fått jobben fordi du er morsommere enn de andre jobbsøkerne.
Jobbsøker: Gjør du narr av meg? Det var jammen hyggelig.
Fritjof Nansen: Jeg er litt flau av meg, så istedenfor å si hva jeg synes du gjør riktig, skriver jeg det heller ned på denne lappen her.
Matros på skipet "Fram": Å nei, du mistet lappen ut på havet! Nå får jeg aldri vite hvorfor Nansen skryter av meg!
Nansen: Du kan jo alltids prøve å fiske den opp.
Matros: Nei, det kan være det samme. Er så nerd å fiske etter komplimenter.
Den satiriske diskurs
I går kveld var jeg hos Kon Vim Jik og spilte et av tidenes kjedeligste spill, Fifa '09. Heldigvis ble jeg oppringt av min gamle kumpan Eivind Omsted, for mange kjent som nettopp dét. Vi snakket om løst og fast, og etter vi var lei av temaet "Eivinds fordøyelse", bestemte vi oss for å lage satire på direkten.
- Hasse spurte Eivind om hvorfor de begge var så mye yngre på dette bildet.
Her er resultatet:
"Hørt om presidenten som falt og slo seg? Han fikk statsoverhodepine."
"Nå kommer jeg ikke på noe mer. Vi snakkes."
Du må ikke engang ha vært der for at det skal være morsomt.
- Hasse spurte Eivind om hvorfor de begge var så mye yngre på dette bildet.Her er resultatet:
"Jeg undres ved om det også er gått crack i Islands ryktebørs."
"Hørt om presidenten som falt og slo seg? Han fikk statsoverhodepine."
"DnB NOR siktet for økonomisk hor, betalt av statsministerens konto og kontor."
"No way, No Pa(l)in, no McCain."
"No way, No Pa(l)in, no McCain."
"Nå kommer jeg ikke på noe mer. Vi snakkes."
Du må ikke engang ha vært der for at det skal være morsomt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
