Surrete realisme

Inspirert av surrealismeprosjektet vi har på skolen, men også av Max Bergs blogginnlegg, skal jeg nå skrive en tekst ved hjelp av automatskrift. Det går ut på å bare skrive helt uten å tenke på hva du skriver, eller hva du har skrevet før. Ordene skal bare flyte, og stopper man opp, begynner man en ny setning med et ord som begynner på en bestemt bokstav man i forkant har valgt. Jeg valgte T og R og B. Tre bokstaver er nemlig mer surrealistisk enn én.

Her er det som ble skrevet:


Det viktigste med å skrive er å lyve, det sa et tre til meg, og jeg fant ikke ut av hvorfor treet var hvitt som en svale og svaler er grå eller hvite eller har hatter på som er laget av dverger små. Tusen forskjellige damer kan svanse og kranse, og de lever sitt eget liv nede ved elven der de ble født. Hvem ble de født av? Jeg vet ikke, sa deres egen mor, og deres mor var dement som et stykke baconsvor. To ganger skulle jeg prøve å fortsette nedover stien der jeg mistet kakestykket til min mor og jeg mistet også slipset fem ganger. Rare hoder tenker rare tanker, og tanker er det mest surrete som finnes. Hester kan løpe men ikke krype, det står det i et leksikon som ble funnet opp av en gal veddeløpshest, selvsagt visste han best. Bordet har fem kanter, og kantene danner en perfekt triangel, som rimer på vangel, hva er vangel, et ord uten betydning, jeg har flere ord som ikke finnes enn der finnes ord i Stillehavet. Stille! Det er havet! Jeg kunne ikke sagt det bedre selv, sa kveldens eldste mann, og han kalte seg selv for kallekallekallemann. Skuffene og bordene stod sammen om å konspirere med hverandre om hvem som skulle kjøpe opp Wall Mart og hvorfor ikke? Bare levende vesen kan konspirere, hørte jeg snakk om forleden dag, og jeg ble forledet til å tro at dette var en kro, sa min kone til min andre kone, vi bor i et multikulturelt samfunn med flerkoneri, flere koner i mitt hus, mer søl, men mindre brus.