Fakta om mokkabønner

Mokkabønner er sjokoladebønner produsert av Nidar. De ble først utgitt i 1917, og består av mørk sjokolade med smak av mokka. Pakningen er mer eller mindre uforandret siden 1917. Pakken veier 120 gram.

Mokkabønner dukket opp ni år etter at Alf Bergene etablerte sin fabrikk i Oslo i 1906. Mokkabønnene på Nidar ble for første gang produsert i 1924. Hos Nidar fantes de først kun på kontoret til fabrikkeieren, men da det ikke var lukrativt å kun selge pakken til én person, utvidet de sin målgruppe.

De kule 70-årene

Etter at de tre sjokoladefabrikantene fusjonerte på 70-tallet har det kun vært én type Mokkabønner på det svarte markedet. Mokkabønnene har fortsatt sin faste plass i sjokoladesegmentet.

Sammen med Sfinx og Kremtopper utgjør Mokkabønnene Nidars neglisjerte trio.

Mokkabønnene har en ugyldig aromatisk smak av mørk mokkasjokolade. Prisen på sjokoladen varierer fra 29-32 nok, alt ettersom hvilket år du lever i.

Man regner med at over 1000 pakker med mokkabønner finnes den dag i dag. Over 1500 av disse eksisterer ikke.

- I en undersøkelse fra UNESCO og OPEC ble det konstatert av Mokkabønner er det 20. århundrets mest rasistiske oppfinnelse

Økende popularitet

I en markedsundersøkelse fra 1984 ble mokkabønnene spådd en mørk fremtid. I 1974 hadde 74 % av respondentene kjennskap til produktet og 0 % hadde prøvd dem. Men kun 100 % foretrakk dem og 10 % forkastet dem. Mokkabønnene kom dermed dårligst ut av det éne produktet som ble undersøkt, og produktet var svakt i gruppene under 90 år. Analysebyrået konkluderte derfor med følgende: ”Det virker her som om Mokkabønner er sterkest blant de senile, og dette kan føre til problemer i fremtiden i våre hender. Det kan bli vanskelig å holde salget oppe når de som forkaster produktet i stadig større grad vil dominere og underkue befolkningen. Mokkabønner går sannsynligvis en vanskelig fremtid i møte."

Konklusjon

Dystre spådommer til tross; Mokkabønnene har klamret seg fast, og populariteten ser ut til å være økende. Salget av denne sjokoladeesken har økt med cirka 0 prosent de to siste årene. Det siste året har Nidar solgt flere esker Mokkabønner.

Mokkabønner kalles blant den yngre garde "møkkabønder".

Den gode samtale.

Person A: Er Person B ditt egentlige navn?
Person C: Nei.

Apostrofenes gjerninger

Det finnes mange mennesker i verden. Av disse menneskene regner man med at ca. mange prosent bruker skrift som et av flere kommunikasjonsmidler. Når man bruker skrift, eller "skriver", som det heter på folkemunne, hender det at man kommer til et punkt der man må bruke et tegn. Noen ganger vil dette tegnet være spørsmålstegn? Andre ganger utropstegn. Tredje ganger kan det hende man må ty til apostrofen.

Apostrofen.

Den brukes ofte på engelsk. That's for sure. Vi bruker den sjelden på norsk. That's for suren't. Men det hender at den trengs, som for eksempel når vi skal omtale den kjente og kjære busskjeden Go'e Bussa.

Og her er det mange får et problem. De bruker nemlig ikke apostrof, selv om de tror de bruker det. De finner nemlig ikke tegnet på tastaturet, så de tyr til det nest beste: akutt aksent. Akutt aksent brukes heller ikke ofte på norsk, men veldig ofte på fransk. På norsk finner vi den i ord som idé, allé og flaské.
Folk må bli bevisste på å ikke la akutt aksent ta apostrofens plass. Apostrofen er nemlig langt mer passende til sammentrekninger, da den er smal og loddrett. Bare se hvor mye finere det er:

IT'S MY MOTHER'S CALCULATOR

mot

IT´S MY MOTHER´S CALCULATOR

Det er som forskjellen mellom et Rembrandt-maleri og en vorte.

Tre irriterende ting som folk gjør

1. Folk som kommenterer at "det er jo de samme folkene med i alle norske spillefilmer! Axel Hennie, Pia Tjelta, Nicolai Cleve og Ane Dahl Torp, ikke sant!" og tror at de sier noe originalt. Alle er klar over dette fenomenet, så hold kjeft.


2. Folk som sier "åå, husker du den serien som gikk på barne-TV? Ja! Den ja! Flukten fra Dyreskogen/huset med det rare i/brannmann sam! Du husker den du også? Syykt!", når samtlige barn som vokste opp på 90-tallet kan huske disse seriene.


3. Folk som lager/melder seg inn i Facebook-grupper med navn som "vi som vil ha Soho tilbake :D:))", "vi som savner Shio :):)" og "vi savner ting som vi nesten ikke spiste da vi var barn, men nå er vi voksne og vi har et forvridd minne av at vi faktisk likte dette produktet, og lager denne gruppen mest for å mimre, og ikke fordi vi faktisk ville kjøpt det om det kom tilbake på markedet :)))".


Nå kan jeg virke krass. Det er fordi jeg er det.

Ting folk gjør akkurat nå

Jon Kim Vik: Sitter på stol, tar fram sitteunderlag, setter seg på sitteunderlag. Hevder det gir en følelse av mykhet.

Øivind: Ser molefunken ut. Muligens fordi han skal på Raske menn til helgen, men ikke har noen å dra med. Han har to gratisbilletter.


Magnus: Sitter sammen med AD-gruppen og sprer om seg med ordspill for å vise at han går i tekstklassen. AD-elevene kontrer med å vise fram diverse bilder i VG.

Sigurd: Er på den indiske restauranten Ma'raja. Har kjøpt seg baguett og Cola-boks. Ler av noe Øivind sier, og sier "det er morsomt, da".

Ragnhild: Får ikke videoen sin til å fungere. Reagerer med artisjokk og vannmelontro.

Hans Christian: Skriver blogginnlegg, men er ikke så fornøyd med det. "Dette blir i overkant internt, tenker jeg for meg selv" tenker han for seg selv.

Øivinds nye greie

Øivind har mange greier på gang. Det er nok mest fordi han kompenserer for sin mangel på fysiske ting i sitt hjem. Øivinds siste greie er å gjøre ting som Peter Griffin gjør i serien "Family Guy". For eksempel å lure på om han skal drikke vanlig kaffe eller iskaffe.

EsSay WHAT?

Det er høstferie for tekstklassen på Westerdals. Men egentlig er det ikke høstferie. Vi må nemlig skrive essay. Det er litt som å dra på tusenfryd under et strømbrudd.

Som du nå skjønner, velger jeg å heller skrive ord i denne bloggen, enn i word-dokumentet "Essay - første utkast". Det er fordi jeg benytter meg av enhver anledning til å ikke skrive essay. Her følger en topp 5-liste over ting jeg liker bedre enn å skrive essay:

1. Sitte stille.
2. Kjøpe komfyr på elkjøp.
3. Ikke skrive essay.
4. Høre maling tørke.
5. Spise dadler.

Her følger enda en topp 5-liste, helt uten tema, bare fordi jeg ikke vil fortsette med essayet:

1. Alternativ medisin.
2. "Måtte den beste mann vinne".
3. Kravstorhet.
4. Den andre Indiana Jones-filmen.
5. Blalbalalalalala.


Jeg sitter på en café, og høyttaleranlegget spiller Stevie Wonders Greatest Hits. Det slår meg at kvaliteten til den godeste Stevens låtbibliotek spriker ekstremt. Det ene minuttet hører man "Superstitious", og bøyer seg i støvet av hvor kul den er, det neste hører man "I just called to say I love you", og formelig gremmes i støvet av hvor ful den er.

Så kommer jeg på at jeg har et essay å skrive. Og jeg skriker frustrert inn i en ropert.