Julekalender - Luke 9

Da var vi kommet til luke ni, kanskje den viktigste av alle lukene som ender med tallet ni. I dag skal jeg fortelle dere om det mest interessante fenomenet jeg kjenner til. Dette fenomenet heter så mye som Baader-Meinhof-fenomenet. Hva går så dette fenomenet ut på? Det får dere ikke vite ennå, sett at dere ikke hopper over neste avsnitt som handler om Baader-Meinhof.

Rote Armee Fraktion (RAF), også kjent som Baader-Meinhof-banden, var en venstreekstremistisk terrororganisasjon som var aktiv i Vest-Tyskland fra 1970-årene frem til begynnelsen av 1990-tallet. Den forårsaket stor uro, utførte bombeattentater, mordbranner, bankran, bortføringer, gisselaksjoner og drepte tallrike høyprofilerte tyske politikere, embedsmenn og næringslivsledere.

Så over til selve fenomenet.

Baader-Meinhof-fenomenet forekommer når en person, etter å ha lært et obskurt faktum, ord, eller en frase, for første gang hører om denne tingen rett etter å ha lært det.

Uttrykket har sitt opphav i avisen St. Paul Pioneer Press, i en spalte der leserne kan skrive inn humoristiske eller interessante anekdoter. I 1986 mottok avisen en historie fra en av sine lesere, som nylig hadde lært om terroristgruppen Baader-Meinhof, for så å støte på ordet kort tid senere fra en helt annen kilde.

Det tok ikke lang tid før en drøss av liknende opplevelser av fenomenet strømmet inn, og det ble etterhvert kjent som Baader-Meinhof-fenomenet. I dag blir slike historier jevnlig publisert i avisen.

Redaktørene av blekka er strenge på hvilke historier de publiserer. For at noe skal kunne kalles Baader-Meinhof-opplevelse, må den opplevde tingen ikke være sesongbundet. Med andre ord, to referanser til St. Nicholas i desember teller ikke, da sannsynligheten for å høre dette ordet rundt juletider er stor.

Lite visste Ulrike Meinhof at hun etter sin død ville bli misbrukt av menneskets tilbøyelighet til å oppfatte enkelte situasjoner som pussige.

Teoriene rundt fenomenet er mange:

1. Mange hevder at det har en psykologisk forklaring. Hjernen vår har en tendens til å legge større vekt på ting vi nylig har lært oss, noe som kan føre til at vi legger ekstra godt merke til det når vi hører det på nytt.

2. En Jungiansk forklaring er at personen lærer tingen som en del av vår felles bevissthet, som også er aktiv hos andre mennesker. Konsepter som kommer til overflaten av den kollektive bevisstheten fester seg ofte hos forskjellige mennesker omtrent samtidig, noe som kan føre til denne effekten.

3. I følge den anerkjente sosionomen Brian Townsend er dette fenomenet et resultat av vår manglende oppfatning av omgivelsene. Ta for eksempel uttrykket "Fingerspitzengefühl", et uttrykk som blir ofte brukt, men som ikke alle vet betydningen av. Hvis man ikke vet uttrykkets betydning, og heller ikke har planer om å lære seg det, kan man høre det sagt uten å legge noen særlig vekt på det. Man vil da glemme det ganske fort, da uttrykket ikke passer inn i personens virkelighetsoppfatning. Baader-Meinhof-fenomenet oppstår altså kanskje i de tilfellene vi plutselig lærer oss betydningen av for eksempel fingerspitzengefül, og ikke husker at vi faktisk har hørt det brukt før.

Dette er noe som har hendt meg mange ganger, men jeg har aldri visst at det fantes en faktisk betegnelse for det. Når det skjer får jeg gjerne noe av den samme opplevelsen jeg får når en ekstrem tilfeldighet finner sted. Kall det gjerne kiling i hjernebarken, men helst noe annet.

Har dere noen erfaring med dette? Skriv det ned på et stykke papir, og deretter i kommentarfeltet.