A og B møter bloggen

A: Hvorfor heter jeg A og du B?
B: Fordi vi anonymiseres.
A: Anonymiseres? Hvorfor blir vi anonymiserte, om jeg tør spørre?
B: Du tør å spørre, men forfatteren tør ikke vise verden hvem vi egentlig er.
A: Men hvorfor?
B: Fordi samtalen vi skal ha vil være på kanten, og vi vil nødig at verden skal få vite at det var du og jeg som hadde den.
A: Hvordan vet du alt dette?
B: Jeg bare antar.
A: Det virker ikke sånn. Det virker som om du kjenner forfatteren veldig godt, nesten som om dere to har planlagt denne samtalen sammen, uten å la meg få ta del i forberedelsene.
B: For no' sprøyt, A.
A: Men så drit i å kalle meg A! Jeg heter jo ******
B: Hmmm?
A: Jeg heter ******
B: Det der er ikke hva jeg kaller et navn.
A: Hva i... Sensureres jeg når jeg sier navnet mitt?
B: Ser sånn ut.
A: Men det var da som bare ****
B: Ser ikke ut som du kan banne heller.
A: Dette blir for dumt.
B: På hvilken måte?
A: Hvem i huleste kan ha glede av å lese en samtale mellom to mennesker med bokstaver som navn når det atpåtil ikke er banning tilstede?
B: Det trenger du ikke tenke på.
A: Ah! Så du vet mer enn du vil innrømme!
B: Og du vet mindre enn du kan skjule.
A: Det gir ingen mening.
B: Du gir ingen mening.
A: Dette går over alle ***********
B: Folkelige vendinger er heller ikke tillatt.
A: Nei dra meg baklengs inni **********!
B: Det er bare å gi opp.
A: Tydeligvis.
B: Jeg skal nå gi deg et valg.
A: Så gi meg et valg.
B: Du skal få velge hvor denne samtalen tar retning.
A: Ja vel. Har jeg noen alternativer?
B: Ja, men dem må du finne ut av selv.
A: Virker ikke som dere forberedte denne delen godt nok.
B: Det kan virke slik.
A: Det kan det.
B: Ja.
A: Yeps.
B: Nå gjør du en dårlig jobb. Det er som sagt ditt ansvar å føre samtalen videre.
A: Men hvis jeg bare fortsetter med å pjatte vil forfatteren før eller siden gå lei, og da slipper jeg dette. Jeg har bedre ting å gjøre, vet du.
B: Jeg vet mer om deg enn du noensinne vil kunne forestille deg.
A: Gjør du virkelig det?
B: Nei.
A: Godt.
B: Vær så snill. Kan vi snakke om noe mer interessant?
A: Vi kan snakke om mora di.
B: Hold henne utenfor dette. Hun er uansett ikke interessant for noen andre enn sine nærmeste.
A: Mora di er ikke interessant for noen andre enn sine nærmeste!
B: Det var det jeg sa. Derfor funker ikke mora di-fornærmelsen.
A: Jeg skjønte det litt for sent.
B: Og jeg akkurat tidsnok til å påpeke det.
A: Kudos.
B: Takk. Eller, vent. Sier man takk til kudos?
A: Ganske sjelden.
B: Ok.
A: Yes.
B: Kom igjen. Litt til.
A: Greit. Vet du hva som er forskjellen mellom dadler og rosiner?
B: Ja.
A: Det var godt å høre. For det er mange åpenlyse forskjeller.
B: ...
A: Hva er det? Hvorfor tre prikker?
B: Jeg prøver å hinte til at jeg er litt oppgitt over dette. Idéen vår var jo god, men du bare driter i hele opplegget og fjaser.
A: Som om dette opplegget noensinne var så seriøst.
B: Godt poeng. Jeg tror vi bare runder av.
A: Vent litt.
B: Hva er det?
A: Du sa at denne samtalen skulle være på kanten. Hvordan har den vært det?
B: Vil du virkelig vite det?
A: Ja.
B: Ok.
A: Så si det da.
B: Greit.
A:
B: Fitte.